Levern

På hytta spiser vi havregrøt. Utløps datoen ser vi ikke på. Havregrynene kan ha overlevd både vinter og vår og ha gjemt seg bak en forførerisk sukkerpose. ”Passer inn i et balansert kosthold og er en del av sunn livsstil”, står det bak på pakka.
Femåringen som ikke vil ha grønnsaker eller frukt, elsker havregrøt
Før han stikker den første skjea i grøten, vil han si noe.
Han løfter hånda i hviskeposisjon, senker stemmen og ser på bestemor med runde, brune øyne:
Bare bitte litt sukker?, hvisker han som om foreldrene hører på.
Og hun tar en bitteliten teskjekjerringskje med sukker og strør utover.
Men det har skjedd noe. Det er noe som mangler.
Hva med kanel da? Skal du ikke ha det i dag?
Han mumler over grøtfatet.
Det er ikke godt for levern min. Sier mamma.
Kanelboksen står lett synlig på bordet . Han ser på den og sier:
Bare litt da. Bitte litt.
Så finner hun en pose med gamle, skrukkete rosiner i skapet.
Dem vil han ha mange av.
Bestemor rister dem ut av posen og de klumper seg sammen på grøtfatet.
Han spiser seg god og mett, løfter hodet og ser tomt ut i lufta. Lenge. Snur seg og spør:
Hva er egentlig levern, bestemor?

Hun kunne svart at det er mange slags levere, og at det var vanlig å spise lever til middag i gamle dager. Men det kan skape forvirring i et barnesinn å holde orden på den vi spiser og den vi ikke spiser. Kan vi spise menneskelever? er et spørsmål hun kunne fått. Det er heller ikke tidspunktet for å dra en historie om havregrøt før og nå. Om barna i gamle dager som fikk havregrøt med masse sukker, kanel og inntørka rosiner.

Bestemor er glad han ikke vil vite mer om det farlige stoffet kanel som han inntil nylig har forsynt seg av med stor glede. Kan man dø av det, bestemor? er et nærliggende spørsmål. Hun ville ha svart at det ikke er farlig å spise litt kanel. Hun kunne ha sagt mye kanel, om hun var ærlig. Jeg har spist det siden jeg var liten, kunne hun sagt, og tilføyd: og det har foreldrene dine også gjort. Men da hadde det bare blitt bråk hjemme.

”Lever ja, det er skumle saker. Det gjelder å passe seg for levern”. sier hun lattermildt.

De ler så tårene triller. Rosinposen detter på gulvet, hun tar den opp og tømmer de skrukkete, ekstra søte godbitene i grøtfatet hans. Mens kanelboksen står og skammer seg.

Publisert i Klassekampen 14.8.14 Tilegnet T. 7 år.