Agnus Dei

Dette er en fransk-polsk produksjon basert på en faktiske hendelse som fant sted på slutten av krigen i et nonnekloster i Polen. Filmen starter i 1945 etter at tyskerne har overgitt seg, og først da får omverdenen vite hva som skjedde i klosteret året før.

I landsbyen i nærheten er det en røde kors klinikk som tar seg av krigsskadde og den franske legen Mathilde blir kontaktet av en nonne som ber henne innstendig om å komme til klosteret fordi en av nonnene er i ferd med å dø. Det viser seg at det dreier seg om en fødsel og at flere av nonnene er gravide.

Originaltittelen på filmen,»De uskyldige» (Les innocentes),  viser til de uskyldige nonnene som er blitt utsatt for overgrep.  De har levd isolert fra omverdenen siden de var unge og har ingen erfaring med menn. De har viet livet sitt til Gud og tilbringer dagene innenfor murene med bønn, sang, håndarbeid og matlaging. Vi ser ikke forskjell på dem der de går rundt i sine uformelige nonnedrakter som skjuler  kropp og hår. Men etterhvert  trer de fram som selvstendige individer med personlige særtrekk. Noen av dem er slett ikke så uskyldige og gudfryktige.

Filmen handler ikke så mye om overgrepene som ettervirkningene av dem. Den kvinnelige legen hjelper dem under fødselen  og vinner deres fortrolighet.   Mathilde svikter ikke nonnene selv om det er forbundet med stor fare  for henne selv.  Hun er kommunist og ateist og ser med forundring på de tabuene de må forholde seg til og deres usvikelig tro på at Gud sørger for sine. Når Mathilde trer inn i deres liv,  oppstår det konflikter i klosterets ledelse og de må treffe valg ut fra sin tro og overbevisning. Det forferdelige overgrepet har gjort noe med dem på godt og vondt. De åpner seg mer mot livet utenfor murene. Slutten er litt for god til å være sann, men  den gir mening. Parallelt med nonnenes strenge livsførsel, får vi også innblikk i hvordan Mathilde og hennes kolleger lever og arbeider under kummerlige forhold. Mathildes  kjærlighetsforhold blir trukket inn. Dette kan være for å vise kontrasten til  nonnenes berøringsangst og uvitenhet om kjødelig nytelse, men det beriker ikke historien.

Anne Fontaine har hatt regien og klarer å skape en troverdig, opprørende og bevegende historie. Fotograferingen er er en sann fryd.