Gull og gråstein

• Hei, Hasse. Hvordan var det i Spania?
• Det er en lang historie. Jeg havna i kloster.
• En omskriving av at du ble bura inne?
• Nei, det er sant. Pilegrimsvandringa var altfor krevende. Jeg var lei av å labbe av gårde med sekk og gnagsår.
• Men hvordan klarte du å forville deg inn i et kloster?
• Det var piler som pekte mot veien dit. Jeg banka på døra og ut kom ei dame som ønska meg velkommen.
• Og da svarte du på flytende spansk?
• Hu snakka svensk! Det var skrivekurs for damer der.
• For et hell
• Jeg fikk seng, mat, gratis vin og tilbud om å delta i kurset.
• Jaså, all inclusive
• Du høres misunnelig ut, men utfordringene sto i kø
• Ble damene for påtrengende?
• Hadde det enda vært så vel. Fikk i oppgave å skrive ned en drøm. Jeg drømmer aldri om natta, men nå ble jeg liggende våken å tenke på hva jeg skulle skrive. Lot som jeg hadde drømt om min ulykkelige barndom. En skal være glad for det sørgelige man har opplevd, sa lederen; da har man noe å skrive om. Det er gull, mente hun, så jeg ga henne det. Forskjell på gull og gråstein, veit du.
• Hva skrev du om?
• Det kan jeg ikke si. Har taushetsplikt. Best å holde kjeft så andre ikke stjeler idéen min. Damene var der for å finne sin indre stemme og vi måtte lytte oss fram til den åndelige kraft klosteret ga.
• Og du fant ingen indre stemme?
• Nei, jeg syns det ble mer og mer skummelt. Gang på gang gjentok lederen at det kom til å skje noe med hver og en av oss. Jeg grubla på hva det kunne være, og hva jeg skulle gjøre om det ikke skjedde noe med meg.
• Du fikk ingen åndelig opplevelse?
• Jeg prøvde. Vi skulle oppsøke et eldgammelt oliventre rett ved og stille et spørsmål. Treet ville gi deg svar. Jeg hadde heldigvis GPS, fant treet og spurte hva som var meningen med livet. Svaret var at det visste jeg sjøl. De andre mente at jeg hadde henvendt meg til feil tre. Men det var ingen indre stemme som som kunne hjelpe meg.
• Og hvordan endte det?
  Jeg var sjeleglad for at jeg kom meg ut derfra. Aldri mer kloster for meg. Du er fanget, omgitt av høye murer. Det gjaller i veggene og knirker i dørene. Foretrekker gråstein i skoen som minner meg på at det fortsatt er liv i meg.

Publisert i Klassekampen 13.2.23