Elena Ferrante

På mitt Kindle brett har jeg nå lest Ferrantes fire bøker om oppvekst, ungdom, voksenliv og alderdom i Napoli.Bare den første boka er oversatt til (ny)norsk. Fortellingenes driv og tempo kaster leseren fram og tilbake mellom personlige og politiske hendelser som hentes opp igjen seinere og får nye, troverdige fortolkninger. Den røde tråden i bøkene er det livslange vennskapet mellom hovedpersonen Elena Greco og hennes «briljante» venninne (som den første boka i serien heter i den norske oversettelsen), Lila. Sjelden har jeg lest noe så spennende og annerledes om vennskap! Rundt de to hovedpersonene finner vi barndomsvenner, kjærester, foreldre, søsken, naboer, ektefeller, barn og barnebarn som alle har sin plass i den store veven. Det kan bli mye å holde styr på så mange navn og personer, men stort sett går det bra.

Vennskapet mellom de to har en intensitet og voldsomhet som tar pusten fra meg. Lila er smart, uforutsigbar og gåtefull. Intimitet, labilitet, avhengighet og konkurranse mellom dem er mesterlig fortalt.Det samme gjelder relasjonen til andre venner og familiemedlemmer, spesielt forholdet mellom mødre og døtre. Venninnene, som etterhvert blir tenåringer, modne kvinner og eldre damer utfordrer hverandre og miljøet de vokser opp i. De er grove i kjeften, rampete, lidenskapelige og skarpe. Kjønnsrollemønsteret er nådeløst, men de bryter ut av det, blir straffa og gir ikke opp. Vi følger dem over tid i et skiftende politisk landskap i Italia og blir kjent med både fattige og rike,skomakere, butikkeiere, fabrikkarbeidere, opprørske kommunister, fascister, narkolangere, kapitalister, arbeidsløse, akademikere, datanerder, homser og mafiakonger. Det handler om forelskelser, troløse kjærester, kåte elskere,skilsmisser, sterke og kompliserte familiebånd,kjærlighet, hat, lojalitet, uregjerlige barn og tenåringer og ikke minst om volden som utspiller seg mellom barn, voksne og familier. Kort sagt, alle ingredienser som skal til for å skape medrivende og troverdige historier. Ferrante går ikke av veien for å skrive om det groteske, fæle, grisete, grove, ekle. Bøkenes store styrke er fortellingene om forholdet mellom menneskene og hvordan de forandrer seg over tid. Det har visstnok blitt kalt «damelitteratur», noe omslagsfotoene fra Amazon tyder på. Det er skrevet fra et kvinneperspektiv, noe som gir både tyngde og bredde, men dette er mektig litteratur for alle. Full av liv og hendelser, umulig å legge fra seg og trist å ta farvel med. Anbefales på det varmeste!