Stoner lever et tilsynelatende ordinært liv uten spektakulære hendelser Han kommer fra fattig bondeslekt og overgangen fra det ordløse forholdet til sine foreldre til bøkenes verden på universitetet blir beskrevet med små, velvalgte ord som har stor emosjonell kraft. Forandringen har en grunnleggende innvirkningen på livet hans. Stoner er lykkelig med sine bøker, forskning og undervisning når han blir universitetslærer. Det er det intellektuelle arbeidet som er det mest betydningsfulle gjennom hele hans livsløp, som aldri skuffer han. Forholdet til kona er trist og små detaljer vokser seg større og større i ekteskapet og innskrenker hans frihet.Relasjonen mellom to ensomme mennesker som knapt kjenner hverandre når de gifter seg, er gripende fortalt. Hverdagslivet går sin vante gang og Stoner tar skuffelser og vanskeligheter i privatlivet med stoisk ro. Han avfinner seg med sin skjebne og blir ikke opprørt eller selvmedlidende. Selv når et lidenskapelig sidesprang får uante konsekvenser, går han videre uten å se seg tilbake. Det er som han aksepterer sin skjebne.
De mest interessante og humoristiske partiene handler om livet på universitetet og konflikter med kolleger og studenter. Om menn som utfordrer hverandre og aldri gir seg. Måten han klarer å finne en elegant og smart måte å overrumple sin verste fiende på, overrasker leseren. Very funny, indeed.
Det er en bok om menn, ensomme menn. Trist og svart. Konas reaksjoner er godt beskrevet men hans forhold til henne er gåtefullt. Enda vanskeligere er det å få tak i forholdet han har til sin eneste datter. Det skifter, men forsvinner i det blå.
Det som gjør boka verd å lese er måten historien er formidlet på, en nydelig, lavmælt prosa som gjør den uimotståelig.
evamarionjohannessen, forfatter og skribent 