Prøverkjøring med pappas motorsykkel i Maridalen før den første langkjøringa
Under krigen dro foreldra mine på sykkeltur til Hardangervidda. De hadde sykler uten gir, blytunge soveposer og fiskeutstyr. Overnatta i et hvitt, pyramideforma bomullstelt, laga av samme stoff som de hvite anorakkene, men liggeunderlag var ikke oppfunnet, så det slapp de å dra på. Den som var så heldig å eie en sykkel den gangen var en fri sjel som kunne reise hvorsomhelst. Rekorden hadde onkelen min som dro aleine på sykkeltur under krigen og klarte å tilbakelegge 100 mil uten å bli sliten en gang! Han var vel på jakt etter tyttebær, kan jeg tenke meg.
Faren min dreiv alltid å mekka på biler og sykler. Han hadde kjøpt en brukt Tempo motorsykkel, bytta ut deler, skrudd den sammen og pussa og gnikka på den i månedsvis. Nå sto den der og blinka i vårsola. Men resultatet måtte prøves på langkjøring, mente han, og jeg fikk være med på jomfruturen. Da fikk pappa endelig bruk for lærlua med ørelapper, ei grå, tjukk bomullsjakke med knapping til halsen og store utvendige lommer. Foran hang soveposer og to sekker, bak gummimadrasser, telt og to mindre sekker. Hvordan går det med eksosrypa? ropte han bakover. Jeg klemte meg inn til den grå bomullsjakka hans. Bra, sa jeg, og nevnte ikke noe om hardt sete med dårlig fjæring.
Med dagens blikk gikk det sakte, veldig sakte. For oss var det akkurat passe. Det var mye å se og vi skulle jo prøvekjøre. Første stopp Gøteborg. Brukte nok en hel dag på å komme dit. Der bodde kusina hans i en gråbeingård. Familien på fire hadde ett rom og kjøkken. Om kvelden blåste vi opp gummimadrassene våre, som ble brukt både på land og til vanns, krøp inn i soveposene og sov utmerka på kjøkkengolvet. Den videre ferden gikk gjennom Sverige til Danmark hvor vi overnatta på campingplasser. Kjørte helt til den tyske grensa og tok til og med en svipptur innom Tyskland. I skolestilen om sommerferien skrev jeg om reisen til tre land, om Liseberg, Tivoli, sol og bading. Men ikke om svensk, dansk og tysk godteri som var det første venninnene mine spurte om. Eller om den kjekke, danske gutten jeg traff på en campingplass. Heller ikke om da regnet spruta ned på eksosrypa, om setet som gnagde og gnagde og om det våte og klissete godteriet som gikk ned på høykant. Ikke noe er som å farte fra sted til sted, campe hvor en vil, og sitte tett inntil faren sin på en motorsykkel når en er nesten 13 år.
publisert i KK, en gang for noen år sida
evamarionjohannessen, forfatter og skribent 