Lørdag 18.2 2017, 2.del. Vi dro fra Colombo til Kandy med tog, og etter tre netter der, videre med bil til Nuwara Elyia. Vi kom til Sri Lanka for en uke siden og opplevelsene og inntrykkene bobler. Denne gangen blir det ikke noen gatelangs betraktninger, for å traske rundt i hovedstaden og Kandy er ikke noe jeg vil anbefale. Colombo var fuktig og svett, selv sakte bevegelser var utmattende. Først ved solnedgang dukka joggere og raske gående opp langs sjøen og i gatene. Vi sparte kreftene til siste ettermiddag, men da vi var klare for en tur, hørte vi et voldsomt brak, var det kanonskudd eller en bombe? Jeg satt nemlig og bladde i boka Tea with terrorists, som handler om borgerkrigen som en gang herja i landet. Den starter med en detaljert beskrivelse av bomber som ble sprengt samtidig på forskjellige steder.
Det var bare et tordenskrall denne gangen, regnet pøsa ned og vi satte oss i stedet på hotellets takterrasse ikke i, men bak baren, under et utspring og fulgte med på himmelens farger og bevegelser, lynene dansa av gårde og sannelig dukka det ikke opp et lysende felt der oppe i alt det mørke. Skål sa vi, skål for regnet og Lions Lager beer.
Varierende internettforbindelse her i Nuwara Elyia, strømmen gikk i går men vi trakk triumferende opp medbrakte hodelykter, det gjelder å forberede seg og djevelen ligger og lurer i detaljene.
Nå skal jeg si litt om togets mysterier her i Sri Lanka. Uten The British empire hadde det ikke vært jernbane i landet. Det gjelder også andre tidligere britiske kolonier, selv om det varierer hvor godt de blir vedlikeholdt. Vi gleda oss til togturer i fantastiske grønne landskap oppover langs fjellene. Det er som å,kjøre gjennom en jungel. Men hvordan bestille billetter? Man in Seat 61 er et flott nettsted, han skriver lidenskapelig, omfattende og pertentlig om de djevelske detaljene. Det er rett og slett ikke mulig å forhåndsbestille fra utlandet, du må bare ta sjansen på å få billett når du ankommer togstasjonen. Ettersom jeg ikke har nerver til den slags, fulgte vi rådet om å bestille hos det private selskapet expo rail. Det gikk som en drøm, vips var det gjort. Men vi kunne ikke hente ut billettene før avreisedagen og da stilte vi oss i kø tidlig om morgenen i luke nr 17 på stasjonen i Colombo. Der fikk vi plassbilletter på høyre side og litt frokost underveis. Det kalles første klasse og er nok det etter lokal standard, men ikke sett med norske briller. Det er en ekstra vogn bakerst på toget. Helt fint, men ikke når man skal drikke kaffe underveis og toget sklir fra side til side eller hopper opp og ned. Det som kalles observation car er visstnok det aller beste stedet for å skue utover landskapet, men der er det alltid fullt på forhånd får vi inntrykk av. Og nå nærmer jeg meg endelig poenget med togets mysterier. Vi prøvde å få billetter videre i går, men nei, alt var fullt, forhåndsbestilt for to uker framover på de beste klassene, om vi kom litt før togavgang, kunne vi kanskje få billetter på 2. Klasse, men det var ikke sikkert. Om man kjenner noen som kjenner noen som jobber i jernbanen, er det muligens en ørliten sannsynlighet for å få billett. Men det gjør ikke vi, så det ble biltur i steden. Det sies at de holder jernbanenettet vedlike pga turistene som syns det er så morsomt å kjøre tog… hmm, da må vi vel prøve må finne noen som kan selge oss billetter til a special price, only for you. Følg med, fortsettelsen kan bli spennende om vi kommer til et sted med pålitelig strømtilførsel og internett
evamarionjohannessen, forfatter og skribent 