Pianobarer, dans og musikk

2. reisebrev fra Cuba.

Cuba har rundt 11 millioner innbyggere, og selv om det er et fattig land og landets historie er svært dramatisk, har de ikke konflikter mellom ulike religioner og etniske folkegrupper. Spansk er nasjonalspråket. Katolisismen er den største religionen og den praktiseres side om side med Santeria,  afrikanske religiøse seremonier.  Gudene, Orishas, har fortsatt sin selvfølgelige plass. Da vi var passasjerer i en gammel rusten buss i Playa Larga som så ut som den kunne knele når som helst, pekte sjåføren på ei svart dokke som hang og dingla foran frontruta. Orisha sa jeg, og fikk tommel opp. Orishaen beskyttet både oss og sjåføren.

Vi visste ikke noe særlig om disse tradisjonene da vi var på Cuba første gang.  At vi støtte på det i Havana, var helt tilfeldig. Vi befant oss i nærheten av Teatro Nacional i håp om å få se en forestilling der. Men ingenting sto på tapetet (fortsatt er det temmelig dårlig med annonsering  både der og i Gran Teatro). Da la vi merke til et skilt der det sto «Pianobar» som pekte opp en trapp ved siden av teateret, men var det noe som foregikk der, mon tro? I Havana som andre steder på Cuba skal du ikke stå lenge stille og undre deg før noen kommer bort og spør om det er noe du trenger hjelp til.  En blid og livlig mann kom bort til oss og sa at dessverre, så var ikke pianobaren åpen idag, men kom igjen i morgen, søndag, på ettermiddagen, da er det et rumba show der. Rumba hørtes jo fristende ut, danseshow i pianobar, hurra! Så vi dukket opp til avtalt tid neste dag, men der var det ingen gjester. Pianobarene er dunkle og ser ut som nattklubber, selv om sola skinner utafor.

Etterhvert strømmet det på med gjester, hele familier, besteforeldre, foreldre og barn slo seg ned og plasserte romflaska på bordet. Musikken begynte, det var ikke bare piano vi hørte men en hel gruppe musikere mens vi venta spent på rumbashowet. Noen begynte å danse og endelig begynte noe å skje uten at vi skjønte hva det var. Den ene mørkhudete «guden» etter den andre iført stråskjørt eller andre fargerike kostymer, noen i helhvitt, kommer inn på dansegulvet  og folk stimler sammen rundt dem,  jubler og klapper, de går bort til dem, tar dem i handa, gir dem gaver, ser ut som de vil ha en slags velsignelse, men vi skjønte ingenting.  Det sydet på dansegulvet, orishaene dansa og alle dansa med, vi var nok de eneste turistene, romflaskene ble tømt, men det kom raskt nye på bordet, og stemninga sto høyt i taket, musikken, dansen og takten ble villere og villere, gudene kom i  transe, det var litt skremmende. Noen prøver å forklare oss orishaenes historie, men det er umulig å få med seg  i alt bråket. Orishaene stammer fra yoruba folkets religion i Nigeria og den praktiseres også i andre afrikanske land. Vi var  aldri helt sikre på om det var rumba vi fikk se eller noe helt annet, men  uansett fikk vi en overraskende og morsom opplevelse  vi sent vil glemme.

IMG_2742Cubanerne er ikke redde for å vise fram sitt opphav, de er en blanding av tre forskjellige folkeslag,  urfolk som bodde der da da spanjolene kom. De ble utryddet av de spanske conquistadorene, slik det skjedde i andre land i Mellom- og Sør Amerika. Afrikanerne kom med slavehandelen. Det er en etnisk blanding som vises både i gatebildet og på danseshowet vi overværte på Hotel Nacional, i Parisian Cabaret. Et flott kostyme- og danseshow med strålende utøvere, men selv om det var atskillig færre mørkhudete sangere og dansere i forhold til hvite, var det de førstnevnte som var de beste danserne etter min mening.

Ettersom vi hadde fått øynene opp for pianobarers skjulte perler,  var vi på jakt etter noe lignende  de siste dagene i Havana før hjemreisen. Rett ved der vi bodde i Vedado hadde vi støtt på Bertol Brecht senteret som både har teaterstykker og musikkkvelder på repertoiret. Men kveldsmusikken starter veldig seint. Vi kom dit om ettermiddagen og la merke til en stor gruppe med eldre som satt i kaffebaren og spiste is og drakk kaffe. En etter en reiste de seg og forsvant i retning underetasjen og vi fulgte etter. Sola skinte fortsatt men vi gikk frivillig inn i en stor sal med dempet belysning, kanskje var dette også en pianobar?   Det viste seg å være et ettermiddagsshow med forskjellige utøvere som sang og framførte dikt. Det skal sies at flertallet i salen var eldre, men stemninga var ungdommelig og publikum sang av full hals, de kunne alle tekster og melodier utenat.   Dessverre det var ingen som reiste seg og invitert til dans.

IMG_2753Neste dag dro vi av gårde med håp om å finne  pianobaren ved Teatro Nacional, men de hadde slutta med rumba på søndager, de kunne bare lokke med et Flamenco show. Vi kom da ikke til Cuba for å se flamenco.  Vi rusla videre rundt i gatene i Havana, passerte Hotel Inglaterra der en ivrig gruppe spilte og gikk videre til nabohotellet Telegrafo der en enda livligere gruppe slo an tonen. Spaserte videre i langsomt tempo da jeg fikk se skiltet om Habaneciendo Piano Bar, de har ikke bare åpent om søndager, men hver dag fra kl. 5 om ettermiddagen. Vi blir advart mot at dette er litt gammel musikk, men det passer oss godt og vi stiger opp en bratt trapp og kommer inn i et mørkt, rektangulært, trangt lokale med fullt hus. På podiet står en gammel mann med briller og leser opp programmet fra en jukselapp, det er såvidt han klarer å se noe i det dårlige lyset. Ikke kunne jeg vite at han seinere skulle komme bort til oss og gi meg kyss på begge kinn.  Ei fargerik, russisk dame slår seg ned. Hun har bodd i Havana i 35 år og er sangerinne, gir oss invitasjon til en annen konsert.

Her er det ikke rumba, men sangere av forskjellig slag som opptrer og framfører sanger som publikum kan utenat. Både gamle og unge blant publikum. På det knøttlille dansegulvet svinger eldre menn med hvit hatt og jakke seg med vokne damer i åletrange, fargerike tights til noe som høres ut som feelin musikk. Når tempoet i salsaen øker,  trer nye danseløver fram og danser feiende flott og elegant med like eminente kvinnelige dansere, dette kan de, selv om noen gir seg når rytmen blir enda raskere.  Vi beveger oss mot dansegulvet og gemalen får litt opplæring av sidemannen. Av og til stopper dansen når det kommer sangere som bergtar publikum. Først en bitteliten spinkel eldre dame som synger som Edith Piaf med stor stemme og alle jubler og klapper med. Til slutt en eldre afrikansk utseende dame som setter i gang med Miriam Makebas berømte Pata Pata, umulig å sitte stille. Jeg så at du likte den dansen, sa en dame til meg, det klarte du fint!  Å danse bra betyr at du kvitter deg med hemningene og finner ditt uttrykk.

IMG_1119Casa de Trova i Santiago de Cuba

Det er sang og dans alle vegne på Cuba, både på gater, i barer og på egne dansesteder. Den gamle cubanske musikkarven blir tatt vare på, særlig i Santiago de Cuba og Granma. Denne gangen tok vi ikke veien dit, det har vi gjort to ganger tidligere og kommer gjerne tilbake. Santiago de Cuba er den livligste byen for dans og musikk. Her kan du sitte hver dag å høre på musikk i Casa da Trova, gratis, det danses også der og flytte deg noen skritt lenger ned i gata for annen type musikk, nye band og mer dans. Om kvelden går du til Casa de las Tradiciones og danser i et lite svett lokale med høy stemning og her blir du engasjert av lokale dansere som lærer deg salsa. Det fins også Casa da Trova i Bayamo og andre byer. Folklore og danseshow ute på plasser og streder. Trinidad er et annet bra sted for dans og musikk. Andre eller tredje uke i januar er det kulturuke der med musikk og sang.

Vinales er en av våre favoritter.  I Polo Montanez på plassen rett ved kirka, er det strålende danseparty og høy stemning i helgene og andre dager i uka. Valle Son heter et poplulært lokalt band. Den lørdagen og søndagen vi var der, regna det dessverre, så det ble ikke noe av dans ute på den store plassen. og heller ikke i Polo Montanez  fordi  det ikke er tak over dansegulvet! I kultursenteret ved siden av er det salsaundervisning.

I Havana er det også jazz hver kveld  på klubben La Zorra y el Cuervo, høyt nivå. Vi har vært der flere ganger. Uka før vi kom (22.1) hadde det vært en ukes jazzfestival i byen.

Men den som leter og rusler i gatene vil alltid finne steder med dans og musikk i andre byer også.

IMG_2757

Gatelangs i Havana

Vinterreisen til Cuba 2018

IMG_2592
Cuba er vårt

IMG_2705
Loma del Taburete Las Terraza

Dette er første reisebrev fra fire ukers reise på Cuba. Vi starter med det viktigste. Hva er det vi liker best i dette landet som får oss til å komme tilbake?

Underveis på denne turen har vi truffet folk som stilte det spørsmålet.  De lurte kanskje på hvorfor vi drar dit for tredje gang. Er det på grunn av fine strender, flott landskap, deilige temperaturer, dans og musikk, hyggelige folk, eller nysgjerrighet på å lære mer om den cubanske revolusjonen og finne ut hvordan det er der nå? Alt dette og mer til.  Tilfeldigheter spilte inn, foruten tidspunkt, vær og vind, ja for dere har vel hørt om syklonene som feier over Cuba og andre land i Karibbien, og at vi har erfart at det er veldig lett å være turist på Cuba. Sutelaust. Som mange av dere vet, reiser vi så å si alltid på egen hånd og vi visste at det er veldig greitt å finne både overnatting og transport uten å ha planlagt så mye, at det er veldig trygt der, lite kriminalitet og en trenger ikke bekymre seg for bombeattentater og geværmenn som skyter elever.  Det skjedde i Florida mens vi var i landet.

En trenger ikke å bekymre seg som turist på Cuba. Det er politi over alt, både langs motorveier og i gatene, uten at vi ble skremt av det.

Før vi skulle dra, tok jeg en titt på Trip Advisor for å få noen lokale tips, og da dukka det opp en setning med rød skrift, Travel Alert fra Usa, vær på vakt, det er farlig på Kuba, sto det. Det hadde blitt satt ut rykter av Trumpen om at amerikansk ambassadepersonell på Kuba hadde blitt utsatt for mystiske strålinger. Fake news, spør du meg. Er det virkelig noen som tror på det? Kanskje har det  bidratt til at det ikke var så mange turister i landet som det pleier å være i høysesongen fra november-desember til mars. Amerikanere vi traff sier det er restriksjoner på å reise dit, de kan ikke dra på egen hånd, bare i gruppe og reisen må bestilles gjennom reisebyrå. Det er altså ikke kubanske myndigheter som har funnet på dette, men amerikanske. Det er så lett å skylde på de fanatiske kubanske kommunistene som gjør livet vondt og vanskelig for både kubanere og amerikanere. Det er ikke lett for cubanere å komme seg til USA heller, reisen er dyr og de må dra via et tredjeland, Colombia feks. Få har råd til det. Heller ikke enkelt for dem å få visum til Europa. Det er lang ventetid, og som regel blir det avslag, på linje med det innvandrere fra andre land opplever. Men, om kubanere ikke kan dra utenlands, kommer verden til dem, gjennom stuedøra deres bokstavelig talt. Turismen er en stor og viktig inntektskilde for landet. Det summer av fremmede språk , særlig fransk, tysk, spansk og italiensk, men også ungarsk, slovensk, russisk, finsk, kinesisk, japansk, svensk og dansk. Sjelden engelsk og norsk. Vi traff bare to norske på fire uker før vi kom til tilbake til Havana der vi dumpa midt oppi en gruppe på 30 norske. Guiden mente at nordmenn flest ikke var så innstilt på å reise på egen hånd. Merkelig, vi har truffet nordmenn overalt på andre reiser i verden.

Tilbake til svaret på spørsmålet om hva vi liker best på Cuba som gjør at vi drar ditt enda en gang. Den viktigste grunnen er Casa particular, en cubansk genistrek som ble klekket ut for flere år siden.

Det første bildet er fra casa particular i Cienfuegos, de to neste fra Playa Larga

Casa particular

Da vi besøkte landet første gang i 2011, fikk vi tips fra venner og bekjente som ledet oss inn på riktig spor fra første stund. Casa particular, private hjem, var et stikkord. Alle hotell er statlige, men myndighetene hadde åpnet for at private kunne ha overnattingsgjester i sitt eget hjem. Det kunne være en ny inntektskilde for cubanske familier. Det er både rimeligere, bedre og morsommere å overnatte privat. Siden den gang har systemet blitt utvida fra å være enkelt og beskjedent til å bli nærmest som et lite familiehotell enkelte steder, et airbnb. I 2011 var det bare lov å leie ut to rom, i 2014 var det utvida til 4 og i dag fins det etter sigende noen som leier ut 9 rom! Rommene er enkle, det er som oftest to store senger, med eget bad, aircon, vifte og god standard. I motsetning til mange airbnbn i andre land, er eierne tilstede og hjelper deg under oppholdet. Jeg har ikke helt klart for meg hvordan kravene til eiernes tilstedeværelse er, om det er lov å leie ut et helt hus uten at de selv bor der, men uansett finner cubanerne sine løsninger. I cubanske familier er det ikke uvanlig at flere generasjoner bor sammen, eller i nærheten av hverandre og det er alltid en onkel, tante, niese eller nevø som kan bli innlemmet i foretaket. Casa particular gir arbeid til flere, også utenom familien.

Når det gjelder casa, er det mye å velge mellom. Det er egentlig ikke nødvendig å bestille på forhånd for tilbudet er stort og variert. Noen har mer “luksuriøse” rom i en egen turistetasje, mens familien holder til i første etasje. Jeg undrer meg litt over det, men noen gjester foretrekker privacy. Da kommer man ikke så tett på livet i vertsfamilien. Selv foretrekker vi å bo på samme nivå og spise ved samme bord som utleierne.

I 2011 var det vanlig at en inntok sine måltider på casa particular. Det var konkurranse om hvilke casa som hadde best mat. Hjemmelaget var alltid det beste og det ble servert både frokost og tre retters middag. Etterhvert har dette avtatt, avhengig av hvor du befinner deg. I større byer, som for eksempel Havana og Santiago de Cuba, er det få, om noen, som tilbereder middag for sine gjester, de tilbyr bare frokost. Grunnen er at det også er åpnet for private restauranter, som det er blitt stadig flere av byene. Paladar het det før, en liten restaurant der de kunne tilby hjemmelaga, rimelig mat. Nå er det mange flere og større restauranter å velge mellom. På mindre steder kan du spise der du bor. Alle casa tilbyr frokost.

Det aller viktigste med å bo i casa particular er den servicen du får, de byr på seg selv med en enestående, personlig oppfølging av dine ønsker, enten det gjelder samtaler, tips om ekskursjoner og severdigheter, og ikke minst videre transport og overnatting. Derfor kan du ta det helt med ro, bli en dag til om du vil, ta en spontan avgjørelse og vertskapet ringer til neste sted du vil besøke og bestiller for deg. Det er et stort usynlig men effektivt nettverk av forbindelser mellom casas particulares over hele landet. På den måten kan du regne med å få omtrent samme standard hele veien. Og om det skulle vise seg at rommet du har bestilt er opptatt,  fins det alltid en annen løsning i nabohuset. Når det gjelder taxi transport, er det drøssevis av amigos eller familievenner som stiller opp. Alt ordner seg på Cuba. Det tar litt tid å venne seg til å senke skuldrene.

Det sier seg sjøl at jo flere gjester det er i et casa particular, desto mindre tid kan vertskapet bruke på hver og en av gjestene. Vår erfaring på årets reise er at det flere steder er for mange casa particulares til utleie. Det er særlig synlig i Vinales for eksempel, der så å si hvert hus bortetter har utleie. Det står også uferdige boliger der eieren har begynt på en ekstra etasje, men ikke klart å avslutte arbeidet. Byråkratiets kvern maler langsomt og det er vanskelig å finne pålitelige leverandører i byggebransjen. Da det så ut til å bli en mer forsonlig tone mellom USA og Cuba og Obama og Raul Castro hilste på hverandre, fikk cubanere forventninger om at det ville komme mange flere amerikanske turister i nær framtid. Det førte til byggeboom, men under Trump er døra blitt lukket og det er altfor mange casas på markedet.

Cuba er vårt, sier cubanerne. Dette og mye annet skal jeg komme tilbake til et seinere reisebrev.

Gi meg et tall

 

Du er nr 7 i køen. Trykk 1, 2, 3, 4, 5, 6 7, eller vent på svar.

Pause.

Vennligst vent eller tast 7.

Tast telefonnummeret ditt og avslutt med firkant om du ønsker at vi skal ringe deg tilbake. Samtalen kan bli tatt opp av kvalitetshensyn.

Hei, det er Ksrkrsmrmbp, hva kan jeg hjelpe deg med.

Hei, jeg forsto dessverre ikke hva du heter, det er kanskje ikke så viktig, jeg ringer for å få hjelp til å fylle ut et skjema her.

Du finner sikkert svaret om du går inn på Kundeservice og Mest vanlige spørsmål

Er det ikke kundeservice jeg har kommet til da?

Jo,men du finner kanskje svaret på nettet.

Nei, det finner jeg ikke. Jeg har prøvd å fylle ut dette skjemaet tre ganger og når jeg trykker send, skjer det ingenting.

Hm, du har kanskje glemt vedlegget.

?? Vedlegg? Det høres rart ut. Skjemaet kommer jo automatisk opp, men når jeg fyller det ut og trykker send, er det stopp. Jeg har som sagt prøvd tre ganger, uten hell.

Du vil fryse medlemsskapet ditt?

Nettopp, det er ikke så enkelt. Det står at jeg må legge ved et tomt dokument

Ja, det er bare å gjøre det.

Hvorfor? Er det derfor jeg ikke får sendt det?

Bare fyll ut og legg ved et tomt dokument som vedlegg.

??? Jeg forstår ikke… og hvordan gjør jeg det? Går det ikke an å bare fylle ut skjemaet, printe det ut og gi dere en papirversjon i resepsjonen?

Okei, vi kan ta det på telefonen., bare gi meg datoene..

På null komma null er det ordna. Men jeg har fått latterkrampe som blir tatt opp av kvalitetshensyn.

Hva skjer videre nå da?

Du hører fra meg snart.

Pling, ny melding, sms fra kundeservice.

Tusen takk for at du kontaktet oss. Vi jobber med å forbedre vår kundeservice og håper du hart id til å gi oss din tilbakemelding på hvordan du opplevde samtalen Gi en karakter fra 0 til 10, hvor 10 er best. Svar med tall. Hilsen Sats Elixia

Svar: 3

Så leit å høre at du ikke var helt fornøyd med samtalen. Hva kunne vi gjort bedre?

Svar: Det må jeg skrive en lengre tekst om, gi meg en email adresse

Takk for din tilbakemelding. Ønsker deg en strålende dag og god trening!

Svar: God dag mann, økseskaft

Takk for din tilbakemelding. Ønsker deg en strålende dag og god trening?

Hilsen Sats Elixia

Publisert i KK i januar 2018