Om høsten prøver vi å finne reisemål som tilfredsstiller våre behov for å utforske natur, gjerne fjell og skog, badevann det går an å svømme langt i, og smake litt på andre kulturelle godbiter i byene. Vi har funnet flere slike steder, men et hovedproblem er at det nesten alltid er for varmt til å gå de fjellturene vi ønsker. September er fint, sies det, men det er ikke sant. Det er altfor varmt både om dagen og natta. Og varmere skal det visstnok bli. Det har vært rekordvarme i sør Europa denne sommeren. Hva med Hellas i oktober? Det er utenom sesongen, tida for å pakke ned solsenger og rydde opp etter masseturismen. Oktober 2017 viste seg å være perfekt for både fjellturer, bad og storbyopplevelser.
Som alltid, lar jeg meg inspirere av venners anbefalinger, også denne gangen. Øyene i Egeerhavet ligger strødd omkring som lysende juveler, alle har sin favoritt, vanskelig å velge. Vi har ikke så mye Hellas erfaring. Valget falt på Skiathos, ei lita øy i gruppa som kalles Sporadene, ikke langt fra Skopelos, der Mamma mia filmen ble spilt inn. Grunnen til dette valget var at jeg fikk vite at det gikk an å gå fotturer der, det fantes en turbok som beskrev flere ruter, skrevet av en tysker. Vi bodde ved Megali Ammos stranda, 10 min. gange fra byen, ei flott sandstrand, lunt, fin bunn, ikke langgrunt, og med herlig badevann. Vannet lå speilblankt og venta på oss hver morgen.
Jeg brukte en del tid på å finne ut hvordan vi kunne komme oss dit. Gruppeturer er en løsning, men det passet ikke med våre planer. Vi reiste via Athen og videre med Olympus. Det går ikke båter fra Athen/Pireus til Skiathos, en må velge andre havner, men det var komplisert å finne pålitelige avgangstider pga lavsesongen. Prisen for en 40 min flytur med Olympus var stiv, så neste gang tar vi båt, selv om det kommer til å ta lengre tid.
Vår norske Skiathos kjenner hadde gjort undersøkelser om hvilke hoteller som holdt åpent i oktober og funnet Stavros studios. Vi bestilte på Facebook og måtte ikke betale noe på forhånd. Det ligger rett ved stranda i ei nydelig hage, hjelpsomt og vennlig vertskap. Studioleiligheten hadde balkong med utsikt over sjøen. Alt var på stell der, et sted vi trygt anbefaler. Rimelige priser i lavsesongen. Og vi var de eneste gjestene. Stranda er tydeligvis veldig populær blant nordmenn, den siste gruppeturen med Apollo kom dit den uka vi var der. De fleste brukte tida på å varme seg opp på stranda, men vi var mer nysgjerrige på fotturene.
Vi starta med fottur nr. 12 og fortsatte med nr 13 og 11. I tillegg til noen kortere turer om ettermiddagen. Oppsummert er det flott å gå fotturer på Skiathos, bratt opp og ned, men ikke krevende. Det fins både korte og lengre turer som er beskrevet i boka Skiathos, Hiking in the Aegan Paradise, en bestemmer selv vanskelighetsgraden. Det kan bli en del gåing på asfaltvei innimellom. Tur nr 13 var definitivt den mest interessante, den gikk på grønn skyggefull sti med mykt underlag i variert terreng og du kan trygt gå den samme veien tilbake. Det lille klosteret Kechria fra 16. hundretallet er idyllisk. Sammenlagt gikk vi rundt 6 mil på 4 dager. Den resterende tida ble tilbrakt på stranda. Dagene var varme og solfylte, men ikke for varme, og vi sov godt i de kjølige nettene med aircondition anlegget avskrudd. Til slutt vil jeg nevne at mine trofaste følgesvenner på tur er behagelige Ecco støvler og superlette Helinox staver. Støvler er bra på hardt underlag enten det er stein eller asfalt og stavene hjelper i bratte nedstigninger.
En utfordring i oktober er at butikker, restauranter og hoteller stenges. Det var noen få som holdt åpen i nærheten av der vi bodde og med lite tekjøkken kunne vi også lage mat sjøl om vi ville. Det er heller ingen straff å gå inn til byen hvor det fantes restauranter, både i den nye og den gamle havna.
De fire siste dagene av ferien tilbrakte vi i Athen, men vi kunne godt vært der ei uke til uten å kjede oss. Temperaturen var behagelig, litt varmere enn på Skiathos, men perfekte, myke kvelder. Vi besøkte Acropolis, Acropolis museet, Det nasjonale arkeologiske museet og den siste dagen Ancient Agora. Husk å ta med pass, førerkort eller annen identifikasjon. Inngangspengene er ikke dyre, men de gir rabatt for pensjonister, antagelig også for studenter. Acropolis er storslått der det ligger på høyden og nede på gatenivå er det ei brei gågate som snor seg rundt haugen. Men det er temmelig fullt og kaotisk å finne fram der oppe. Vi fikk ikke med oss alt og det var slitsomt med så mange mennesker. Enten vil jeg anbefale en guide der eller så bør en først ta en tur til museet før Acropolis. Særlig Acropolis museet. Der vil jeg anbefale å begynne i øverste etasje hvor du får se videoer og forklaringer som gir en oversikt over Acropolis og utstillingene nedover i etasjene. Det nasjonale arkeologiske museet er nesten enda mer overveldende og omfatter utrolige samlinger fra flere steder i antikkens Hellas.
Et spørsmål jeg ikke fikk helt svar på da vi var på Skiathos var hvorfor det hadde vært så mange pirater fra Venezia og Tyrkia der på 16.-1700 tallet. Hva i all verden kunne de finne på ei lita øy med fjell og oliventrær? Lå den noen skjulte skatter der? Vertinna fortalt at piratene hadde vært på jakt etter gullmynter, men hvor de kom fra fikk jeg ikke svar på, hennes engelskkunnskaper var begrensa og jeg stilte meg tvilende til den historien. Et mulig svar fikk jeg først på det arkeologiske museet. I 1876 sendte den tyske vitenskapsmannen Heinrich Schliemann et brev til King George 1 om et fantastisk gravfunn. I gravene fant han store gjenstander av gull. «These treasures alone are enough to fill a large museum which will become the most famous in the world and will attract myriads of foreigners to Greece from every land», skriver han. Det forunderlige var at gravene ikke hadde blitt oppdaga før og ikke var plyndret. Ikke nok med det, Schliemann fortsetter. «Since I work out of sheer love of science, I naturally make no claim on these treasures and enthusiastically make them over, in their entirety, to Greece. May these treasures be the foundation of immeasurable national wealth». Dette står i skarp kontrast til britenes oppførsel på Acropolis der de stjal verdifulle gjenstander fra Parthenon og tok dem med seg til England der de slutt ble solgt til British museum. Det var Lord Elgin som mente han kunne ta seg den frihet å bemektige seg de verdifulle gjenstandene. Hellas venter fortsatt på å få dem tilbake.
Acropolis og Parthenons skjebne ligner forøvrig på det som har skjedd i andre land for eksempel i Iran. Hver gang nye makthavere erobret landet, gjorde de rent bord, ødela tusenårgamle kulturskatter, bygninger og oppførte sine kirker eller moskeer der det før hadde stått et tempel. Vi tilbrakte lang tid i museene og lærte mye. Særlig vil jeg framheve Ancient Agora, der det både er et utendørs og innendørs museum. Agora var en stor plass i byen, et senter i i det athenske demokrati. Der fins både ruiner av bolighus, administrative og juridiske bygninger, samt templer, idrettsareaner, statuer og portretter. Spesielt interessant var det å se eksempler på demokratiet i praksis, hvordan representanter fra forskjellige folkegrupper ble valgt og hvordan avstemming foregikk. Ostracism= boikott er et eksempel. Det var en type avstemming som skulle forhindre at byen ble styrt av maktsyke despoter. Resultatet av boikott var bare gyldig hvis det var en beslutningsdyktig forsamling på minst 6000 til stede. Hver og en skrev da et navn på et potteskår på den mannen han mente var mest uønsket. Kandidatene som fikk et størst antall negative stemmer ble bortvist fra Athen for 10 år. Dette foregikk altså 5000 år f.Kr. De hadde også et sinnrikt system for vanlig avstemming, men jeg forsto ikke helt alle detaljene der.
Vi vandra rundt i gatene og brukte den fine metroen et par ganger. Den er svært billig. For å kjøre tre holdeplasser til Det arkeologiske museet betalte vi til sammen 1,20 Euro. Ellers er det veldig dyrt i Plaka, rimeligere jo lenger unna du kommer. Ganske kjedelig å spise i de typiske turistgatene, og umulig å finne fram i virvaret av tilbud, gresk mat er omtrent det samme overalt, syns jeg. Ikke min favoritt. Vi fant fram til fantastisk midtøsten mat hos Feyrouz, et take away sted med fortreffelig vegetar og ikke-vegetar, upretensiøst og billig. Ellers tilbrakte vi en del tid på Lotte, som lå rett ved der vi bodde. En bistro bar med sjel der det serveres gode paier, og drikke av alle slag.
Hellas i oktober? Ja, selvsagt. Vi kommer tilbake. Kanskje til en annen øy neste gang? Kom gjerne med forslag!
evamarionjohannessen, forfatter og skribent 