I skrivende stund er president Dilma Rousseff i Brasil i hvilemodus etter å ha blitt dømt av et flertall i begge kamrene i parlamentet, som mener hun har gjort seg skyldig i så grove lovbrudd at hun må stilles for riksrett. Det hun er dømt for er å trikse med budsjett-tall, noe tidligere regjeringssjefer fra andre partier også har gjort uten å ha blitt fjerna. Bare et påskudd for å få henne vekk, mener mange. Rousseff nekter skaffeskyld og hevder at opposisjonen gjennomfører et statskupp.
Dilma er landets første kvinnelige president, demokratisk valgt to ganger. Hun har kjempa mot militærdiktaturet, sittet i fengsel og blitt torturert. Når det ropes i gatene om at presidenten må vekk og erstattes av et nytt militært styre, er det en hån både mot hennes innsats og mot alle dem som som levde den gangen og ble forfulgt.
Brasil er det største landet i Latin Amerika med over 200 millioner innbygger. Landets historie er full av dramatiske hendelser lik andre land i Latin Amerika. Jeg har vært der flere ganger, første gang i 1999. Politikken i landet har vært et mysterium for meg, og korrupsjonssaker har jeg vært vitne til så å si hver gang jeg har vært der. Det fins andre eksperter på brasiliansk politikk, se for eksempel Torkjell Leiras blogg BrasiLeira. Jeg er bare en interessert og sjokkert leser av alle nyhetene mine brasilianske venner sender meg hver eneste dag.
Dilma ble også anklaga for korrupsjon i etterforskninga av det statlige oljeselskapet Petrobras (operasjon Lava Jato (bilvask). Det dreier seg om næringslivs topper som prøvde å bestikke politikere for å få lukrative kontrakter. Hun var i mange år styreleder i Petrobras, men benekter at hun har hatt noe med bestikkelsene å gjøre. Vi må ikke glemme at det var Dilma som tok initiativ til å sette i gang etterforskinga. Siste nytt er avsløringa av en hemmelig samtale i mars mellom en ledende politiker og en sjef i oljebransjen om at det var viktig å få Dilma fjerna som president for å stoppe videre etterforsking av operasjon Bilvask (Lava Jato). Politikere fra alle partier har vært involvert i den skandalen, inkludert de to i den hemmelige samtalen. Hodene ruller så fort at jeg såvidt klarer å henge med.
Så langt har de ikke klart å legge fellende bevis på bordet når det gjelder Dilma. Dette i motsetning til mange av hennes motstandere. Det har utvikla seg til en farse, jeg kan ikke tro det er sant, en såpeopera (brasilianere elsker såpeoperaer) der dem som har stemt for riksrett er mer korrupte enn den korrupsjonsanklagede presidenten. Ingen har reine hender. Lederen av et av kamrene i parlamentet, Cunha, har vært anklaga for korrupsjon over lang tid og også for å ha flere bankkonti i Sveits. Han er en slu ringrev med stor innflytelse. Jeg kunne nevne dem i fleng. I den nye interimregjeringa, leda av den utro visepresidenten Temer, er det også mange råtne egg. Denne regjeringa består kun av hvite, eldre menn. Kvinner og afrobrasilianere er ikke representert. Nå har de foreslått at Kulturdepartementet skal legges ned og bli del av utdanningsdepartementet.Det har ført til store, kraftfulle demonstrasjoner på universitetene.
Sentrale medspillere i kampen for å få Dilma felt, har vært aviser og tv. Mange i dette enorme landet, kan ikke lese og skrive. Men de ser på TV. Det er de rike og mektige som kontrollerer så å si alle fjernsynskanaler og aviser. Rede Globo, er den største og verste. De støtta i sin tid militærkuppet.Mediene har så å si uten unntak kasta seg over Dilma, Lula og deres parti PT (Arbeiderpartiet). Satt ut løgner, løse rykter, halvkveda viser og spilt på den voksende misnøyen blant folk. Det er ikke lett å være kvinne og president. Et eksempel ble vist i ukeavisa Veja (Se og Hør) med bilde av Dilma på forsida, der hun er blitt fotografert med sinte øyne og gapende munn mens hun holder en appell. Underteksten er at presidenten er på randen av nervøst sammenbrudd. Hennes labile følelsesmessige tilstand gjør at hun ikke lenger egner seg som president (!).
Brasil er et samfunn med store sosiale forskjeller. Rike landeiere er også eiere av fabrikker, medier og har posisjoner i politikken. Det gamle oligarkiet (fåmannsveldet) som er i posisjon nå, er avhengig av en politikk som tjener deres interesser, og de vil reversere de sosiale reformene Lula og Dilma har innført.
Lula var den første presidenten som satte i gang sosiale programmer for å hjelpe fattige med bolig, utdanning og arbeid.Programmer som Bolsa familia, stipend til ubemidlede studenter, støtte til utdanning av fattige, står nå i fare for å bli redusert eller nedlagt.
Idag er landet dypt splitta politisk. Ligner på situasjonen i nabolandet Argentina etter at den progressive presidenten Cristina Kirchner ble feid av banen og erstatta av forretningsmannen Macri. Familiemedlemmer flyr i strupen på hverandre, vanskelig å holde sammen når de støtter hver sin politiske fløy. Når jeg leser kommentarfeltene, blir jeg skremt. Selv sønner og døtre fra fattige familier som har vært så heldige å nyte godt av Lulas utdanningsstipend/reformer, rakker ned på PT, Lula og Dilma og går i spissen for å få dem fjerna! Få dem vekk, de svina. Andre argumenterer med at PT er et kommunistisk, kubansk regime og Lula er den verste av dem alle, svikefull og løgnaktig. Jeg skulle ønske han fikk tilbake kreftsykdommen (han har hatt strupekreft) og døde av den, skriver en. Jeg og, svarer en annen, men ikke før han er blitt dømt. Det hører med til historien at Lula er blitt anklaga for økonomiske misligheter og forsøkt varetektsfengsla uten lov og dom. Foreløpig er det ikke lagt fram rettslige bevis.
Kaos og vanstyre, ropes det. Noen vil ha militæret på banen, de vil tilbake til militærdiktatur. Den gang var det det mer orden og forutsigbarhet i politikken. Under den første avstemninga om riksrett, var det en parlamentariker som sa han stemte ja til å fjerne Dilma for å hedre en tidligere general under militærdiktaturet!
Forakten for de fattige og svake er bekymringsfull. De fattige har fått altfor mye støtte, det har blitt brukt for mye penger på dem, og har ikke penga bare gått til korrupsjon? I stedet har rike parlamentarikerne foreslått å gi hverandre en betydelig lønnsøkning.
Dilma Rousseff har aldri vært så populær som sin forgjenger.Hun har gradvis blitt mer og mer omstridt. Grunnene er flere. For det første, fallende oljepriser og nedgangstider. Ingen president blir populær når det går dårlig med økonomien. Men nedgang i prisen på olje, kan ikke Dilma klandres for. En annen viktig faktor er at PT, både under Lula og Dilma, har måttet inngå koalisjoner med andre konservative partier for å få gjennomslag. Det har hele tida vært en balansegang. Andre mener PT ikke har gjort nok for å fjerne fattigdommens strukturelle årsaker. Politiske høyrebølger i andre land som har klart å fjerne progressive presidenter, spiller også inn. Og som tidligere skrevet, motstanden mot å gå til bunns i skandalene omkring Petrobras, har bidratt. Ryktet om at Lula ville stille som president i 2018, kan også ha medvirka til misnøyen, særlig etter korrupsjonsanklagene mot han.En grunnleggende mistillit til politikere gjør stemninga lett antennelig.
Jeg tror som mange andre at uansett utfallet av riksrettdommen, vil det bli vanskelig for Dilma og PT å reise seg igjen. Det vil hvert fall ta lang tid. Har heller ikke tro på at Lula kommer tilbake. Det er å håpe at de demokratiske motkreftene til golpistene (kuppmakerne) fortsetter å kjempe for demokrati og åpenhet, og at det blir tatt et krafttak mot korrupsjon og økonomiske misligheter, uansett hvilket politisk parti politikerne representerer. Hvis ikke, kan Brasil komme i hardt vær når de stiller ut skittentøyet sitt for all verden. Men jeg har ingen tro på en snarlig utrydding av korrupsjon i landet, det er en så inngrodd del av systemet at det må en revolusjon til for å bli kvitt det.
evamarionjohannessen, forfatter og skribent 