Denne filmen er laget av David Oelhoffen, fransk filmskaper, merk dere navnet. Jeg hadde aldri hørt om han før. Han kommer vi helt sikkert til å høre mer fra. Jeg ville se filmen fordi jeg interesserer meg for å forstå mer av Algerie krigen.
Den er basert på en novelle av Albert Camus, Le hôte, som betyr både «gjesten» og «verten», men er utvidet og tilpasset det filmkonseptet Oelhoffen har valgt, en slags western lagt til Nord Afrika (Atlasfjellene). Tittelen på novellen varsler om noe delt, både- og. De har valgt et annet navn på filmen som henspeiler mer på der handlingen finner sted, i et øde landskap langt fra folk. Jeg syns Gjesten hadde vært en bedre tittel.
Handlingen utspiller seg i begynnelsen av femtitallet i Algerie da frigjøringskampen starta. En trenger ikke ha historiske kunnskaper for å ha utbytte av å se den. Det er en anti-krigsfilm, i Camus sin ånd. Et av slagordene fra den franske revolusjonen, Brorskap, er et gjennomgående tema.
Albert Camus, kom fra en fransk familie som etablerte seg i Algerie på 1830 tallet da landet ble kolonisert av Frankrike. Disse familiene (samt andre europeiske innvandrere) ble kalt pieds-noirs, de var både franske (utenlandske) og algirske. Både – og. Hovedpersonen i filmen Daru, spilt av Viggo Mortensen, er en pied-noir, med blandet familiebakgrunn, fra Andalucia, som ikke ble akseptert verken av arabere eller franskmenn.
Historien er fortalt med få ord og vi får ikke vite hvem denne Daru er før langt ute i filmen. Vi lurer på hvorfor den fransk-arabisk-spansk talende folkeskolelæreren befinner seg i dette øde landskapet, der den isolerte skolen ligger som et tempel omringet av ugjestmilde fjell.
En dag kommer politimesteren med en arabisk fange, Mohammed, og ber Daru følge fangen til nærmeste by for at han skal få en fransk rettergang. Det sies at han har drept fetteren sin. Daru nekter, han vil ikke ha noe med det å gjøre. Men når han forstår at Mohammed er i livsfare, truet av sine egne, bestemmer han seg for å hjelpe han. De starter turen over fjellene til fots. Det er nå Western landskapet kommer til sin rett i møte med både algirske opprørere og franske soldater. Uhyggen hviler over de to vandrerne. De er i midten,midt i mellom begge gruppene, tilhører verken den ene eller den andre, men drar fordeler av å være sammen og at den ene er «fransk» mens den andre er «araber». I denne delen av filmen får vi vite mer om Darus bakgrunn og krigserfaringer, og brorskapet som ironisk nok oppsto mellom han og de algierske opprørerne under 2. verdenskrig da de kjempet på samme side. Gjennom de forskjellige prøvelsene Mohammed og Daru blir utsatt for, knyttes det sterke bånd mellom dem. Mohammed er splittet mellom å følge tradisjonene i sin kultur eller frigjøre seg fra den. Daru mellom å fortsette som skolelærer eller delta i krigen. Men hvilken side skal han i tilfelle slutte seg til?
Camus’ vekt på det å ta egne valg, blir veldig tydelig i sluttscenen når Mohammed bokstavelig talt står ved et veiskille.
Det er en veldig god og spennende film, med nyanserte persontegninger som ikke glorifiserer krig og helter. Den handler om dem som står midt i mellom og hvilke valg de har. Viggo Mortensen er imponerende og troverdig både som lærer og medmenneske, det samme gjelder også Reda Kateb, som spiller Mohammed.
På noen måter ligner den på filmen Mandarinene, som utspiller seg et helt annet sted, nemlig i Georgia, men som også tar opp lignende dilemma.
evamarionjohannessen, forfatter og skribent 