A perfect day, er den ironiske tittelen på en film som handler om idealistiske og ikke så idealistiske bistandsarbeidere som befinner seg et sted på Balkan i 1995. En perfekt dag er dagen da de henter opp lik fra en brønn, inspiserer overfylte latriner i en flyktningeleir, blir stoppet av bevæpna soldater og minelagte veier. Når første forsøk på å dra liket opp fra brønnen mislykkes fordi tauet ryker, prøver de på forskjellige måter å få tak i noe som høres enkelt ut, nemlig et nytt tau, men det viser seg å være så å si umulig. Lokale konflikter, overtro, byråkratiske FN direktiver stopper forsøkene på å løse påtrengende problemer for lokalbefolkningen. En velkjent gjenganger for hjelpearbeidere i andre urolige hjørner i verden. Galgenhumoren som oppstår mellom bistandsarbeidere i krigsherjete områder er virkelig tatt på kornet. En liten gutt som har mista ballen sin, blir en døråpner til å forstå hvordan lokalbefolkningen tenker og handler. For dem dreier det seg om å overleve.
Dette er ikke en spenningsfilm om krigshandlinger, men om krigens etterdønninger og det kaos som oppstår. Ikke et eneste skudd avfyres og ingen miner blir utløst, men frykten for at det kan skje står sentralt i handlingen.
Det geniale med denne filmen er at den ikke dveler ved det triste og håpløse , men historiene blir fortalt med en fornøyelig, barsk og lakonisk humor. Humoristiske øyeblikk oppstår hele tida i alvorsfylte og farlige situasjoner, og her holder de fast i den tråden. Uten den hadde de ikke klart seg. Historien om tauet er fantastisk fortalt, det samme gjelder historien om døde og levende kuer og gamle kjerringer med skaut som passer dem.
Regissør og manusforfatter er spanske Fernando Leon de Aranoa, kjenner ikke hans tidligere filmer. Den har et absolutt maskulint preg med to garva mannlige bistandsarbeidere hovedpersoner. Særlig er Tim Robbins god i rollen som «B». Kvinnene har en mer tilbaketrukken rolle og er litt naive og blåøyde.
Fin film, verd å se!
evamarionjohannessen, forfatter og skribent 