Michael Moore, han med caps, joggesko og T skjorte, har laga en ny film. Han blir eldre og tyngre, men holder fortsatt fanen høyt.Herlig sjuskete rebell, totalt uglamorøs. Jeg har såvidt sett på noen lunkne anmeldelser av den siste filmen hans, men hadde allerede bestemt meg for å se den. Alltid noe å le av, alltid noe å lære når han er ute på krigsstien. Jeg kan love deg at det ikke ble et eneste gjesp fra vår side under filmen, som varer i ca. 2 timer.
Denne gangen tar han turen over Atlanteren til Europa/Nord Afrika bevæpna med amerikanske flagg som han vil plante i land som får til noe amerikanerne burde kopiere i sitt hjemland. Tittelen kan tyde på at det dreier seg om militær invasjon, men her er det snakk om fredelige sosiale, kulturelle og politiske prosjekter. Nå er det jo ingen som tror at alle de de gode prosjektene han får se ville blitt gjennomført prompte bare amerikanerne hadde blitt opplyst om dem. Det tankevekkende er at mange av de grunnleggende idéene, verdiene prosjektene hviler på, kommer fra USA.
Han besøker Italia, Frankrike, Tyskland, Slovenia, Finland, Portugal, Norge, Tunisia, Island, kanskje har jeg glemt noen? Det blir mye å holde styr på. Men jeg lærte mye jeg ikke hadde noen anelse om. Visste du at italienere får 15 dagers ferie når de gifter seg? (har fortsatt vanskelig for å tro det er sant), at skolebarn i Frankrike får tre retters gourmetlunsj hver dag på skolen? at det ikke er lov for sjefer i Tyskland å plage sine ansatte med sms og jobbmail når de har fri? at Portugal ikke straffer bruk av narkotiske stoffer og ikke har arrestert en eneste stoffmisbruker de siste 15 åra? at Finland med verdens beste skole er totalt i mot nasjonale prøver, pugg og lekser, lærerne mener helheten er viktigst, ikke bare matte og akademiske fag. Barns hjerner utvikler seg best når de også får tid til å leke, være sammen med andre kamerater, delta i kunstneriske prosjekter og andre praktiske fag?Elevene sier de blir mer selvstendig. At høyere utdanning er gratis i Slovenia, også for utenlandske studenter? At fri abort har vært lovlig siden 1973 i Tunisia, før det ble innført i Norge? Kort oppsummert er moralen at at land med gratis helse og sosialtjenester, kortere arbeidsdager, lengre ferie får mer fornøyde ansatte med lavere sykefravær, og barnevennlige skoler gir bedre resultater. Et mer humant fengselsvesen gir færre forbrytere etc etc. Hele tida blir det vi får se i Europa og Tunis sammenligna med hvordan de har det i USA.
Det som særlig gjør inntrykk på meg er eksemplene fra Frankrike, Tyskland og Finland. Ettersom jeg er åpen frankofil, veit jeg en del om hva franskmenn spiser og hvor høyt de verdsetter god mat. Den trenger ikke være dyr eller eksotisk, men den skal lages med kjærlighet og være balansert. Som kjent har la cuisine francaise nå kommet på Unescos verdensarvliste. Dette gjennomføres med en rørende stil når vi får se hvordan maten skolebarn blir servert planlegges og tilberedes. Kokken sitter sammen med andre kommunalt ansatte og bestemmer ukemenyen! og barna lærer å like og sette pris på ordentlig mat og får innøvd gode matvaner hver dag på skolen. Jeg ble særlig varm om hjertet når jeg så hvordan kokken viste oss ostene i skapet sitt og strøk kjærlig over dem. Forskjellige typer oster er nemlig noe barna får smake hver dag. På den måten kan vi være ganske sikre på at den delen av verdensarven blir tatt vare på av kommende generasjoner. For sikkerhets skyld får vi se se menyen på to forskjellige skoler, en bedrestilt og en litt fattigere hvis jeg forsto det riktig. Begge har god mat, det er små forskjeller. Og det er ikke så dyrt. Jeg tenker med gru og skrekk på hvor mye Kristin Halvorsen har blitt hetsa fordi Sv ville ha noe så enkelt som frukt og grønt inn i skolen. Det var latterlig uviktig mente Høyre partiene.
Det imponerende fra Tyskland, som jeg visste litt om fra før, er hvordan de lærer barn og unge om landets grusomme historie. Det er ikke nok å be om unnskyldning for de feilene som ble begått, men en må gå dypere inn i moralske og humanistiske spørsmål og integrere det i opplæringen av nye generasjoner, slik at det ikke skal skje igjen. På den måten er det håp om at barn og unge lærer å gjenkjenne fascisme og nazisme og fremme humanisme og fred.
Finnenes skole er egalitær og bygger på sentrale humanistiske verdier.Den legger vekt på å bidra til at alle barn blir gagns menneske. Det beste er om barna går på den lokale offentlige skolen og ikke velger ut fra hvordan skolen er rangert karaktermessig. Det er ikke store forskjeller mellom dem, og de har så å si ikke privatskoler.
Filmen er til en viss grad naiv og framstiller prosjektene i et rosenrødt lys. Særlig blir det tydelig ved eksemplet fra Island, der kvinnenes rolle blir belyst og hvor godt det er å bo på Island mens vi samtidig leser i avisene om den avgåtte statsministeren som har konti i et skatteparadis. Alle landene har sine utfordringer og prosjektene er ikke ufeilbarlige. Men eksemplets makt lyser alltid godt opp i tilværelsen. Sammenligningen mellom Usa og de andre landene blir særlig rystende når Moore setter fengselssystemet i USa opp mot Norge, når vi tenker på at USA aldri har tatt et oppgjør med hvordan de slakta ned indianerne og drepte sivile i Vietnam, sammenligna med hva Tyskland har gjort.
Anbefaler dere å se filmen, jeg er sikker på at alle kommer til å lære noe av den.
evamarionjohannessen, forfatter og skribent 