Vinterreisen til Vietnam 2015

Vi reiste rundt i  Vietnam i perioden 19.01-21.2.2015

Til denne turen fikk vi hjelp av Kinareiser med å bestille flybilletter, lokal transport, samt noen hoteller og guiding. Fløy med Thai airways fra Oslo til Bangkok og derfra til Hanoi. Avreise kl. 13.30 fra Oslo. Behagelig, særlig ettersom flyet var halvfullt.

Om du oppholder deg bare to uker i Vietnam, trenger du ikke visum . Vi skulle være borte en måned og betale 45 us dollar pr. person. Måtte ha med to passfoto og et brev, sendt til oss via Kinareiser, som vi skulle vise fram ved grensen. Det gikk veldig greit. Om du ikke bruker reiseselskap, er det anvisninger på internett om hvordan du skaffer deg visum online.

Det er ikke nødvendig med spesielle vaksiner eller malariapiller i Vietnam. Vi tok bare en dose mot turistdiare og var ikke plaget av magetrøbbel noe sted i landet selv om vi spiste masse frukt og grønnsaker.

Generelt

Du får tak i alt du trenger i Vietnam, både av mat, klær, medisiner etc. Det er ikke nødvendig å ha med seg noe spesielt fra Norge. Selv knekkebrød fant vi i enkelte butikker.

Generelt vil vi si at Vietnam er et lett land å reise i, selv om du ikke kan språket. Det gjelder selvsagt på steder og byer der det er en viss turisme. På landsbygda er det sikkert annerledes. Det er ikke mange skilt og opplysninger på engelsk, så en må spørre vietnamesere eller turister om hjelp. Dessverre er det få som snakker engelsk, særlig i nord. På jernbanestasjonen i Hanoi var det ingen i informasjonsskranken som gjorde det. Det er drosjer tilgjengelig og rimelig som tar deg dit du vil. Offentlig kommunikasjon går også an, bra med både busser og tog. En annen stor fordel er at internettsystemet er utmerket over alt, også på små kafeer og hoteller. Gratis. Dermed kan du orientere deg på nettet og bestille hoteller, ekskursjoner etc.

Vi kjøpte et meget rimelig lokalt simkort, som vi fikk nytte av når vi skulle ringe til hoteller, guider, etc og som til og med  ble brukt flere ganger når vi ringte hjem til Norge. Både mat, drikke, klær og annet er svært rimelig i Vietnam.

Når det gjelder valuta og kort, er dette mer komplisert. Det anbefales å orientere seg om den aktuelle kursen på vietnamesisk valuta (VND). På det tidspunktet vi reiste tilsvarte 100.000 VND 4,62 us dollar eller 35 nkr. Det er lett å gå surr i alle nullene, men vi følte aldri at de var ute etter å lure oss når det gjaldt veksling. Hadde med oss en del Us dollar, men Euro går også noen steder. I de byene vi besøkte, var det ikke noe problem å ta ut penger med kort fra minibank. Enkelte steder var beløpsgrensen for uttak lav. Det anbefales å orientere seg på nettet (Trip advisor feks) om hvilke banker som har lavest uttaksgebyr. Vi hadde også med oss noen “gamle” reisesjekker (American Express) som nødvaluta. Men de var det ikke mulig å få veksla inn, enda det sto i reisehåndboka, Lonely Planet. I Nha Trang fikk vi vite i en bank at de ikke kunne innløse dem fordi det var us dollar, bare hvis det var euro. Det sies at det er noen banker i Saigon (Ho chi minh city) hvor en kan gjøre det, men det vil jeg ikke anbefale å bruke tid på i en så stor by. En kan sjelden bruke Visa som betalingsmiddel på restauranter og kafeer (bortsett fra i HCM city på bedre restauranter). Det er cash som gjelder, men større hoteller og finere restauranter godtar det.

Når det gjelder innenlands transport, brukte vi  tog og bare én gang innenlandsfly. Flere strekninger kjørte vi i bil med sjåfør.

Ble anbefalt Fanxipan Express natt-toget fra Hanoi til Lao Cai (SaPa) i nord. Den skulle visstnok være spesielt egna for turister. 4 sengs kupe. Vanskelig å sove på den strekningen, som tar 9 timer hver vei. Derfor vil vi anbefale fly fra Hanoi til Lao Cai, evt. Sapa (hvis det er flyplass der), evt dagtog en vei. Det går an å kjøre bil, men vår erfaring med veiene er at de er variable og det kan ta tid.

Kjørte tog fra Quang Ngai til Nha Trang og fra Nha Trang til Saigon. Ikke nattog, men  komfortabelt med fire manns kupe, selv om man ikke sover. Går også fint an å kjøpe sitteplasser med regulerbare seter. Det er mere liv i de kupeene enn i 4 sengs avdelingen. Rimelig og helt trygt å kjøre tog. Fullt av togpersonnel i uniform både på perrongen og toget. De veileder deg til rett plass. Mat og drikke selges fra trolley. Ta med vann og snacks. Alle togene vi tok var helt presise og de kjører ikke fort, så du får sett mye. Kritiske punkter er toilettene som kan være grisete. Noen har en latrinevariant. Men det er flere doer å velge mellom. Det går også busser mellom byene.

Når det gjelder guiding, er det et must. Om du ikke har bestilt guide på forhånd, går det an å gjøre det på stedet. Det er drøssevis av turselskaper som tilbyr sine tjenester både når det gjelder turer, transport og guiding. En kan også veksle penger der.

Reiserute

Vi var tre dager i Hanoi før vi dro videre. Skulle gjerne vært der i minst fem dager. Ble guidet rundt. Mye interessant å se, historiske minnesmerker, museer med revolusjonshistorien og en flott gamleby med trange gater og hyggelige kaféer. Vakker by. Veldig god mat. Utrolig vennlig og omsorgsfull service overalt. Vi fant et par bra bokhandlere hvor en kunne kjøpe rimelige guidebøker og litteratur om Vietnam.

Så dro vi til Ninh Binh for sykkeltur i 2 dager. . Starta I Phy Ly ved Van Long, KenhGa village, gjennom landsbyer og rismarker. Dagen etter sykla vi til Hoa Lu og templer, deretter til Tam Coc hvor fikk en to-tre timers robåttur gjennom et fantastisk landskap. Veldig stille og fint. Men båtførerne i Tam Coc var aggressive når det gjaldt penger. Syklene var ok, men husk å be om gode seter og mulighet for å justere sykkelstyret.

Den sjette dagen reiste vi med bil til Halong Bay, Det tok ca 4 timer, ikke så veldig interessant biltur gjennom store industribyggingsfelt. Der gikk vi ombord i en båt hvor vi seilte i et flott landskap. Overnatta én natt. Veldig fornøyde med landskapet og maten ombord, men misfornøyde med andre forhold på båten. Den stopper et par steder hvor du kan strekke på beina, gå turer og se grotter. Båten var liten og det var mye bråk fra de andre gjestene og omkringliggende båter. Se min anmeldelse på Trip advisor.

Neste dag etter lunsj ble vi kjørt tilbake til Hanoi og så videre til jernbanestasjonen for å ta toget nordover til Lao Cai med Fanxipan express natt-toget.Ettersom vi hadde sovet dårlig både på båten og toget, var vi slitne ved ankomst neste morgen. Derfra ble vi kjørt i bil direkte til Coc Ly markedet (ikke hver dag, sjekk) nord for Lao Cai. Lao Cai og markedet ligger på grensa til Kina og bærer preg av det. Der selges alt fra bøfler til klær og urtemedisiner. Fargerikt og minnerikt. Vakre tekstiler, mye fint å kjøpe for turister.Etterpå reiste vi med bil til SaPa, ca 1 times kjøring. Vi hadde en lokal, kvinnelig guide som kom fra en landsby i SaPa.

Neste dag dro vi på vandring langs en asfaltert sti/vei besøkte landsbyer, lokale steder i SaPa, Ma Tra og Ta Phin landsbyen der Black Hmong og Red Dao bor. Et høydepunkt var å besøke familien til guiden vår., Twee. Hun fortalte følgende historie. Kommer fra Red Dao, en hill tribe gruppe. De er fargerikt kledd, noen med en stor rød hatt, derav navnet “red”. Det er syv søsken i familien, alle jenter. Moren, nå 50 år, var streng da Twee var barn. Jentene måtte hjelpe henne med å dyrke og andre oppgaver hjemme. Faren ville at de skulle få utdanining men moren sa nei. Han jobba utenfor heimen og hun trengte hjelpe fra døtrene for å klare alt arbeidet hjemme.Twee fikk derfor ikke utdanning ut over en viss en alder. Hun og to andre søstre er tolker. De er smarte og Twee har lært seg like godt engelsk som andre guider, ikke på skolen,men av turistene. Virker som regjeringen har en ganske bra minoritetspolitikk. De får tildelt jord på en bestemt størrelse, tilsvarende en familie på fire. Dette for å oppmuntre til begrensning av antall barn. Tospråklige skoler.

SaPa er fantastisk fint, høye fjell, dype daler og rismarker, klar, frisk luft, litt kjølig, men ikke kaldt. Så dro vi tilbake til Lao Cai og tok toget til Hanoi. Disse dagene var strevsomme. Ville gjerne ha vært 3-5 dager i SaPa, og gått flere turer.Men hadde hørt at det kunne være snø der på den tida av året. Det var det ikke, men de hadde hatt en kald periode før vi kom. Om en bare har 14 dager og er interessert i natur og kulturen i nord, er det en god idé å oppholde seg bare der. Mange historiske minnesmerker fra opprør og kriger.(Dien Ben Phu). Mer enn nok å se og oppleve..

Neste dag dro vi med fly til Danang, og derfra med bil til Hoi An. Vi har seinere funnet ut at Danang er verd et besøk. Men det fikk vi ikke tid til. Hoi Ans gamle by er spesiell med templer og hus fra forskjellige epoker, kinesiske, japanske osv. Mye flott å se, gamle trehus, men tettpakka med turister, temmelig trangt overalt. Gatene er smale og butikkene står tett i tett og selger akkurat det samme og det er mye mas. Det morsomte markedet er der de selger mat og grønnsaker. Fin by, men vi ble lei alt maset og kjaset og busslastene med turister. Bodde på et deilig hotel litt i utkanten av byen, ved elva, men fire netter var for lenge, kunne klart oss med to. Det var også noe bråk der med karaoke og andre evenementer, dette var like før Tete holidays starta. En dag kjørte vi til My Son og Cham Pa ruinene med guiden. Tok ikke båtcruise, men det er det mange tilbud om.

Neste stopp var My Lai, nå kalt Son My. Det ble begått en forferdelig massakre av 504 sivile i My Lai området under krigen i 1968. Gripende og interessant omvisning. Nesten ingen turister. Det ligger litt utenfor allfarvei, men er vel verd besøket. Det er både et museum inne og ute hvor de har rekonstruert hus hvor folk ble drept. Idyllisk, rolig område. Derfra ble vi kjørt til togstasjonen Quang Ngai hvor vi gikk ombord i toget som tok oss til Nha Trang i sydlig retning, ca. 7 timers togtur.

Vi var 11 dager på egen hånd i Nha Trang. Det er en slags badeby/turistby med lang, fin strand. Mange turister, særlig russiske. Under så å si hele oppholdet der var det sterk vind og store bølger som gjorde det umulig å svømme. Vil ikke anbefale stedet hvis det viktigste er å svømme, en må heller prøve å finne noe lunere enten sør eller nord for Nha Trang.Vi gikk mye rundt i gatene, koselig by, mange fine kaffebarer og god kaffe, spaserte langs strandpromenaden, fint og rent, var på kokkekurs på Lanterns, inkluderer et besøk på matmarkedet, kjempeinteressant marked, på Thap Ba hot springs, hos en skredder, kjøpte bambusklær, spiste veldig god mat på ulike restauranter, var på barer og gikk i trange smug. Deilig og avslappende med de to siste dagene på stranda.

Deretter dro vi med tog til Ho Chi Minh City (Saigon).Ble guidet rundt på de viktigste severdighetene i byen og til Cu Chi tunnelene, interessant, men altfor mange turister overalt. Etter to dagers sightseeing skulle vi ha to dager med sykling i Mekong deltaet. Kjørte til Vinh Kim. Syklene var ok, men trafikken og veien forferdelig. Smalt, og med møtende motorsykler med stor opp-pakning, gående og syklende fra alle kanter, ble det et mareritt. Guiden sa det var mye mer trafikk på veiene fordi det var rett før Tete holidays. Jeg datt av sykkelen og ble innsmurt med grå leire (!), og vi ble kjørt til et annet sted hvor det var mindre trafikk.. Overnatta i Can Tho city og dro neste dag på en båttur for å se Cai Rang flytende marked. Deretter på sykkeltur i lettere terreng. Skrekkelig varmt og seint tilbake i Saigon. De neste to dagene var vi aleine, uten program, gikk rundt i Saigon på egen hånd og siste dagen da vi skulle dra om kvelden, tilbrakte vi på hotel Caravelle ved svømmebassenget. Treningsstudio inkludert i prisen, og de tilbyr massasje (ikke inkludert.) Anbefales!

Hoteller

Vi bodde på følgende hoteller:

Hanoi, Authentic hotell, Hanoi. Kan virkelig anbefales. Super sørvis, fine rom.

Huong Hai Junk, het båten vi overnatta på i Halong Bay. Kan dessverre ikke anbefales.

Thuy Anh hotel i Ninh Bin provinsen var ok, store, rom, men litt stusselig restaurant.

Hotel Sunny Mountain Hotel i SaPa der vi fikk et stort, solrikt rom med utsikt mot fjellet Fanxipan.Deilige senger, men veldig fullt og travelt på hotellet.

Vinh Hung Emerald hotel i Hoi Anh, var supert, litt i utkanten, men kort avstand til alt, grønt og fint, stort svømmebasseng, hyggelig bar, gratis street food hver ettermiddag,.

New Moon hotel i Hanoi ble brukt som daghotell før og etter reisen til SaPa. Det var helt fint. Men middagen var ikke noe særlig.

Kim Tho Hotel i Mekong deltaet, var også ok, men aircondition var umulig å regulere, så det ble altfor kaldt og jeg ble forkjøla.

Nha Ha 3 hotel i Saigon var supert, flott beliggenhet, komfortabelt, god frokost og god mat ellers..

Vi bodde 11 døgn på et familie hotel i Nha Trang med store rom og komfortable senger, Carpe DM. sentralt beliggende, rolig, med stor balkong. Der serverer de ikke frokost, men en får kjøpt kaffe og te. Både vifte og a/c på rommet. 20 us dollar pr natt.. Spiste frokost på den deilige balkongen der det var sol om morgenen. Frokosten var yoghurt og masse frukt, små søte bananer, mango, pasjonsfrukt og papaya. Mmmmm.

Bøker

Vi leste fire bøker om Vietnam under oppholdet, alle interessante og viktige på hver sin måte.

• Nic Turse: Kill anything that moves (2013). Faktabok om de amerikanske krigsforbrytelsene basert på dokumenter som har vært hemmelige inntil nylig. (lasta ned fra Amazon til Kindle lesebrett)
• The Sorrow of war. Bao Ninh, Vietnamese forfattter fra Hanoi. Strålende roman om en ung mann fra Hanoi og hans krigsopplevelser. Av de fem hundre som var med i ungdomsbrigaden i 1969, var det bare 10 som overlevde og han var en av dem.
• When heaven and earth change places. Biografi skrevet av en Vietnamesisk-amerikansk kvinne, husker ikke navnet. Fin bok om hennes oppvekst på landsbygda. Hun reiser tilbake på besøk etter krigen. Realistisk og hjerteskjærende.
• The Cu Chi tunnels, skrevet av en amerikansk forfatter. Spennende, lærerik  og underholdende (lasta ned fra Amazon, Kindle)

Kjøpte en av bøkene i Hanoi, en annen i Hoi An. Billige fordi de er kopier av originalen.

Anbefaler også filmen Indochine, med Catherine Deneuve. Den er spennende, romantisk og  dramatisk, starter på den tida Frankrike okkuperte Vietnam og strekker seg fram til fredsavtalen i Geneve da hovedpersonens barnebarn har blitt voksen.

Noen ord til slutt

Selv om det er noen fordeler å få reiserute, guiding og transportetapper  av et reiseselskap, er det ikke den måten å reise på som er vår foretrukne. Det ble altfor mye program med all guidingen, det gjaldt særlig i Ho Chi Minh og den delen av landet. Nå veit vi at det fint går an å reise aleine og bare bestille litt på forhånd. Problemet i Vietnam er språket. Dermed er det absolutt å anbefale å engasjere lokale guider. Vi likte oss best i nord, og om vi en gang skal tilbake, er det dit vi vil dra.

Vi traff flere som reiste med tog gjennom Vietnam. Det går også an å dra på sykkeltur, med og uten guide. Traff en norsk gruppe som kom med Oliven reiser. Men det er veldig varmt i sør i februar, og som sagt må en prøve å unngå Tete holidays.

Kupp og korrupsjon

I skrivende stund er president Dilma Rousseff i Brasil i hvilemodus etter å ha blitt dømt av et flertall i begge kamrene i parlamentet, som mener hun har gjort seg skyldig i så grove lovbrudd at hun må stilles for riksrett. Det hun er dømt for er å trikse med budsjett-tall, noe tidligere regjeringssjefer fra andre partier også har gjort uten å ha blitt fjerna. Bare et påskudd for å få henne vekk, mener mange. Rousseff nekter skaffeskyld og hevder at opposisjonen  gjennomfører et statskupp.

Dilma er landets første kvinnelige president, demokratisk valgt to ganger. Hun har kjempa mot militærdiktaturet, sittet i fengsel og blitt torturert.  Når det ropes i gatene om at presidenten må vekk og erstattes av et nytt militært styre, er det en hån både mot hennes innsats og mot alle dem som som levde den gangen og ble forfulgt.

Brasil er det største landet  i Latin Amerika med over 200 millioner innbygger. Landets historie er full av dramatiske hendelser lik andre land i Latin Amerika.  Jeg har vært der flere ganger, første gang i 1999. Politikken i landet har vært et mysterium for meg, og korrupsjonssaker har jeg vært vitne til så å si hver gang jeg har vært der. Det fins andre eksperter på brasiliansk politikk, se for eksempel Torkjell Leiras blogg BrasiLeira.  Jeg er bare en interessert og sjokkert leser av alle nyhetene mine brasilianske venner sender meg hver eneste dag.

Dilma ble også anklaga for korrupsjon i etterforskninga av det statlige oljeselskapet Petrobras (operasjon Lava Jato (bilvask). Det dreier seg om næringslivs topper som prøvde å bestikke politikere for å få lukrative kontrakter. Hun var i mange år styreleder i Petrobras,  men benekter at hun har hatt noe med bestikkelsene å gjøre.    Vi må ikke glemme at det var Dilma som tok initiativ til å sette i gang etterforskinga. Siste nytt er avsløringa av en hemmelig samtale i mars mellom en ledende politiker og en sjef i oljebransjen om at det var viktig  å få Dilma fjerna som president for å  stoppe videre etterforsking av operasjon Bilvask (Lava Jato).  Politikere fra alle partier har vært involvert i den skandalen, inkludert de to i den hemmelige samtalen.  Hodene ruller så fort at jeg såvidt klarer å henge med.

Så langt har de ikke  klart å legge fellende bevis på bordet når det gjelder Dilma. Dette  i motsetning til mange av hennes motstandere. Det har utvikla seg til en farse, jeg kan ikke tro det er sant,  en såpeopera (brasilianere elsker såpeoperaer) der dem som har stemt for riksrett er mer korrupte enn den korrupsjonsanklagede presidenten. Ingen har reine hender.    Lederen av et av kamrene i parlamentet, Cunha, har vært anklaga for korrupsjon over lang tid og også for å ha flere bankkonti i Sveits. Han er en slu ringrev med stor innflytelse. Jeg kunne nevne dem i fleng.  I den nye interimregjeringa, leda av den utro visepresidenten Temer, er det også mange råtne egg. Denne regjeringa består kun av hvite, eldre menn. Kvinner og afrobrasilianere er ikke representert. Nå har de foreslått at Kulturdepartementet skal legges ned og bli del av utdanningsdepartementet.Det har ført til store, kraftfulle demonstrasjoner på universitetene.

Sentrale medspillere i kampen for å få Dilma felt, har vært aviser og tv. Mange i dette enorme landet, kan ikke lese og skrive. Men de ser på TV.  Det er de rike og mektige som kontrollerer så å si alle fjernsynskanaler og aviser. Rede Globo, er den største og verste. De støtta i sin tid  militærkuppet.Mediene har så å si uten unntak kasta seg over Dilma, Lula og deres parti PT (Arbeiderpartiet).  Satt ut løgner, løse rykter, halvkveda viser og spilt på den voksende misnøyen blant folk. Det er ikke lett å være kvinne og president. Et eksempel ble vist i ukeavisa Veja (Se og Hør)  med bilde av Dilma på forsida, der hun er blitt fotografert med sinte øyne og gapende munn mens hun holder en appell.  Underteksten er at presidenten er på randen av nervøst sammenbrudd. Hennes labile følelsesmessige tilstand gjør at hun ikke lenger egner seg som president (!).

Brasil er et samfunn med  store sosiale forskjeller. Rike landeiere er også eiere av fabrikker, medier og har posisjoner i politikken.  Det gamle oligarkiet (fåmannsveldet) som er i posisjon nå, er avhengig av en politikk som tjener deres interesser, og de vil reversere de sosiale reformene Lula og Dilma har innført.

Lula var den første presidenten som satte i gang sosiale programmer for å hjelpe fattige med bolig, utdanning og arbeid.Programmer som Bolsa familia, stipend til ubemidlede studenter, støtte til utdanning av fattige, står nå i fare for å bli redusert eller nedlagt.

Idag er landet dypt splitta politisk.  Ligner på situasjonen i nabolandet Argentina etter at den progressive presidenten Cristina Kirchner ble feid av  banen og erstatta av forretningsmannen Macri. Familiemedlemmer flyr i strupen på hverandre, vanskelig å holde sammen når de støtter hver sin politiske fløy. Når jeg leser kommentarfeltene, blir jeg skremt. Selv sønner og døtre fra fattige familier som har vært så heldige å nyte godt av Lulas utdanningsstipend/reformer,  rakker ned på  PT, Lula og Dilma og går i spissen for å få dem fjerna! Få dem vekk, de svina. Andre argumenterer med at PT er  et kommunistisk, kubansk regime og Lula er den verste av dem alle, svikefull og løgnaktig. Jeg skulle ønske han fikk tilbake kreftsykdommen (han har hatt strupekreft) og døde av den, skriver en. Jeg og, svarer en annen, men ikke før han er blitt dømt. Det hører med til historien at Lula er blitt anklaga for økonomiske misligheter og  forsøkt varetektsfengsla uten lov og dom. Foreløpig er det ikke lagt fram rettslige bevis.

Kaos og vanstyre, ropes det. Noen vil ha militæret på banen, de vil tilbake til militærdiktatur.  Den gang var det det mer orden og forutsigbarhet i politikken. Under den første avstemninga om riksrett, var det en parlamentariker  som sa han stemte ja til å fjerne Dilma for å hedre en tidligere general under militærdiktaturet!

Forakten for de fattige og svake er bekymringsfull. De fattige har fått altfor mye støtte, det har blitt brukt for mye penger på dem, og har ikke penga bare gått til korrupsjon? I stedet har rike parlamentarikerne foreslått å gi hverandre en betydelig lønnsøkning.

Dilma Rousseff har aldri vært så  populær som sin forgjenger.Hun har gradvis blitt mer og mer omstridt.  Grunnene er flere. For det første, fallende oljepriser og  nedgangstider. Ingen president blir populær når det går dårlig med økonomien. Men nedgang i prisen på olje, kan ikke Dilma klandres for. En annen viktig faktor er at PT, både under Lula og Dilma, har måttet inngå koalisjoner med andre konservative partier for å få gjennomslag. Det har hele tida vært en balansegang. Andre mener PT ikke har gjort nok for å fjerne fattigdommens strukturelle årsaker. Politiske høyrebølger i andre land som har klart å fjerne progressive presidenter, spiller også inn.  Og som tidligere skrevet, motstanden mot å gå til bunns i skandalene omkring Petrobras, har bidratt. Ryktet om at Lula ville stille som president i 2018, kan også ha medvirka til misnøyen, særlig etter korrupsjonsanklagene mot han.En grunnleggende mistillit til politikere gjør stemninga lett antennelig.

Jeg tror som mange andre at uansett utfallet av riksrettdommen, vil det bli vanskelig for Dilma og PT å reise seg igjen. Det vil hvert fall ta lang tid. Har heller ikke  tro på at Lula kommer tilbake. Det er å håpe at de demokratiske motkreftene til golpistene (kuppmakerne) fortsetter å kjempe for demokrati og åpenhet, og at det blir tatt et krafttak mot korrupsjon og økonomiske misligheter, uansett hvilket politisk parti politikerne representerer.  Hvis ikke, kan Brasil komme i hardt vær når de stiller ut skittentøyet sitt for all verden. Men jeg har  ingen tro på en snarlig utrydding av korrupsjon i landet, det er en så inngrodd del av systemet at det må en revolusjon til for å bli kvitt det.

 

 

 

 

 

Langkjøring

Under krigen dro foreldra mine på sykkeltur til Hardangervidda. De hadde sykler uten gir, blytunge soveposer og fiskeutstyr. Overnatta i et hvitt, pyramideforma bomullstelt, laga av samme stoff som de hvite anorakkene, men liggeunderlag var ikke oppfunnet, så det slapp de å dra på. Den som var så heldig å eie en sykkel den gangen var en fri sjel som kunne reise hvor som helst. Rekorden hadde onkelen min som dro aleine på sykkeltur under krigen og klarte å tilbakelegge 100 mil uten å bli sliten en gang! Han var vel på jakt etter tyttebær, kan jeg tenke meg.

Faren min dreiv alltid å mekka på biler og sykler. Han hadde kjøpt en brukt Tempo motorsykkel, bytta ut deler, skrudd den sammen og pussa og gnikka på den i månedsvis. Nå sto den der og blinka i vårsola. Men resultatet måtte prøves på langkjøring, mente han, og jeg fikk være med på jomfruturen. Da fikk pappa endelig bruk for lærlua med ørelapper, ei grå, tjukk bomullsjakke med knapping til halsen og store utvendige lommer. Foran hang soveposer og to sekker, bak gummimadrasser, telt og to mindre sekker. Hvordan går det med eksosrypa? ropte han bakover. Jeg klemte meg inn til den grå bomullsjakka hans. Bra, sa jeg, og nevnte ikke noe om hardt sete med dårlig fjæring.

Med dagens blikk gikk det sakte, veldig sakte. For oss var det akkurat passe. Det var mye å se og vi skulle jo prøvekjøre. Første stopp Gøteborg. Brukte nok en hel dag på å komme dit. Der bodde kusina hans i en gråbeingård. Familien på fire hadde ett rom og kjøkken. Om kvelden blåste vi opp gummimadrassene våre, som ble brukt både på land og til vanns, krøp inn i soveposene og sov utmerka på kjøkkengolvet. Den videre ferden gikk gjennom Sverige til Danmark hvor vi overnatta på campingplasser. Kjørte helt til den tyske grensa og tok til og med en svipptur innom Tyskland. I skolestilen om sommerferien skrev jeg om reisen til tre land, om Liseberg, Tivoli, sol og bading. Men ikke om svensk, dansk og tysk godteri som var det første venninnene mine spurte om. Eller om den kjekke, danske gutten jeg traff på en campingplass. Heller ikke om da regnet spruta ned på eksosrypa, om setet som gnagde og gnagde og om det våte og klissete godteriet som gikk ned på høykant. Ikke noe er som å farte fra sted til sted, campe hvor en vil, og sitte tett inntil faren sin på en motorsykkel når en er nesten 13 år.

Petit, publiseres i KK 24.5.2016

Grand hotel

Av en eller annen grunn har jeg fatta interesse for Atle Antonsen, ikke pga humorprogrammene, men fordi han takka ja til å synge  i Operaen. Derfor ble  jeg nysgjerrig  på denne filmen hvor han har hovedrollen.  Flott type, han spiller en alkoholisert forfatter med skrivesperre.Her er det ikke mye smil og latter.  Ikke en overvettes spennende karakter, men akkurat så ufyselig som en jålete, selvopptatt forfatter kan være. Av en eller annen grunn er ikke figuren troverdig, veit ikke om det bare har å gjøre med at Antonsen ikke er en god nok skuespiller. Han glimter til i noen scener, men da er han ikke forfatter, men reagerer som en vanlig mann.

Typetegningen er for karikert og utilnærmelig til at vi får noe særlig sympati for forfatteren med skrumplever. Om  vi hadde sett noen flere sider av han, hadde vi kanskje blitt mer interessert i historien. Han går stort sett rundt med det samme sure, mutte uttrykket og befinner seg så å si hele tida i de samme banale situasjonene. Det er ingen stigning i karakteren og historien for å si det sånn, men lavt intensitetsnivå. Jeg tenker på en annen film jeg nylig så, Markedets lov, der hovedpersonen også er en nokså taus og mutt mann uten mye mimikk. Men han klarer  å formidle seg selv og sin personlighet gjennom de situasjonene regissøren setter han i på tross sin uttrykksløse mimikk.

Det er ikke bare Antonsen men en  liten gutt, spilt av Håkon Bøhmer,  som har en viktig rolle filmen. Han er et annerledes barn med Tourette og ADHD.  Forholdet mellom de to er knapt fortalt gjennom små episoder , men det er den lille gutten som klarer å forandre den forfylla forfatteren på en måte som ingen voksen har maktet.  Den historien virker mer troverdig og er fortalt med tynn pensel. Hva er det så den lille gutten gjør? Jo, han stiller spørsmål. Hvorfor, sier han, gjør du det?, hvorfor kan du ikke gjøre det? Hva betyr det du sier? Da må den selvopptatte, voksne mannen se seg sjøl i speilet og innrømme at han ikke har et godt svar. Han har fått en liten venn som han gjerne vil beholde, og denne vennen kan han bare beholde om han er ærlig.

Mora til den lille gutten, den eneste kvinnen i filmen, har  en nokså perifer og kjedelig rolle. Det virker nærmest som hun er en statist ettersom sønnen må ha en mor.  Men her er det altså en stor og en liten gutt det dreier seg om.

 

 

 

Itinerary etc. Argentina-Uruguay 2016

1.Jan.3 Oslo-Madrid. Flying  Norwegian.  Hotel Francisco 1 in Madrid. Good.

2. Jan 4 Madrid-Montevideo flying  Air Europe. Very good.

3. Jan 5 – 10 With friends in Las Toscas about one hour’s drive from Montevideo.

4. Jan 10 – by bus to Colonia del Sacramento, Uruguay.   Posada El Viajero. Excellent.

5. Jan. 11 – by boat(Seacat) from Colonia to Buenos Aires, 1,5 hours.  Airbnb one night in Palermo, close to domestic airport. Restaurant Rio Alba. Very good.

6. Jan.12-16 Flying to Mendoza. Aerolinas Argentina.  Excellent company. Hostel Lao, superb, great fun, lovely garden and company. Activities: Winetasting – biking- walking – visiting Parque Aconcagua in rented car.Fabulous.

7. Jan.16 -19 Flying Aeorolinas Argentina to Salta.  Hotel Wilson. Very good.

8. Jan.19- Salta – Cuesto el Bispo – Cachi in rented car. Perfil car agency. Less than four hours ride.   Merced el Alta hotel in Cachi.  Outstanding.

9. Jan. 20. Cachi-Cafayate  in rented car. 4 hrs and 40 min. Overnight in Casa de la Bodega, small wine farm 18 km. north of Cafayate. Excellent.

10. Jan. 21. Cafayate – Salta in rented car. Hotel Wilson.

11. Jan. 22-24 Salta – Purmamarca, Jujuy province in rented car. 3 hrs ride. Two nights in  hotel Casa de Piedra. Expensive and below average.

12. Jan.24-25 Tilcara. Posada Canto del Viento. Not recommended.Walked Garganta del Diablo.Drove to Humahuaca.

13. Jan. 25 Tilcara-Salta.2 1/2 hrs. ride.  Hotel Wilson.

14. Jan. 26. Salta – Iguazu. Overnight bus. Tigre Company. Three stops! Very demanding.  Not recommended.

15. Jan.27-31 Iguazu. Hotel St. Georges in Puerto Iguazu. Excellent.

16. Jan. 31 – Febr 7 Flying Iguazu – Buenos Aires. Aerolinas Argentina.Stayed in Palermo Viejo Bed and Breakfast in Buenos Aires. Excellent.

17. Febr. 7 by boat, Buquebus,  to Colonia de Sacramento, Uruguay.  Rented car and drove to Montevideo, 2 hours ride. Hotel Royal. Ok.

18 Febr. 8 by rented car Montevideo – Punta del Este. Hotel la Palma. Good.

19. Febr. 9- 13  By car from Punta del Este to La Pedrera. Hotel La Pedrera. Very good. Visited Cabo Colonia.

20. Febr. 13-16 By car from La Pedrera to Montevideo. Hotel Presidente. Outstanding.

21. Febr 16. Montevideo – Madrid. Air Europe.

22. Febr. 17.-18. Madrid. Hotel Moderno. Early check in. Superb. Good bargain.

23. Febr. 18. Flying Norwegian to Oslo.

I have reviewed most of the hotels on Trip advisors and some of the excursions, car rides and events,  as well as restaurants. Please ask me if you need more information.

 

 

Jungelboka

Jeg har sett Jungelboka sammen med en sju åring (sju og et halvt protesterer han). Det er ikke en animasjonsfilm, dyrene ser uhyggelig naturtro ut, elefantene er digre, sett fra lille Mowglis perspektiv, panteren Baghera er livaktig med sine lysende gule øyne,  tigeren Sheer Khan er akkurat så skummel som en hevngjerrig tiger skal være. Bjørnen Balu er avslappa og deilig, slangen er innsmigrende forførerisk osv.  Hvordan de har fått dette til, er ubegripelig for meg, men sjuåringen tenker ikke over den saken. Alle dyra snakker engelsk, som Mowgli, det tenker han kanskje heller ikke noe over. Vi som har sett Jungelboka før, vet at Mowgli behersker dyrenes språk.

Må innrømme at jeg hadde lyst til å se filmen selv om jeg  hadde måttet dra aleine. Litt flaut liksom når en godt voksen dame går på barnekino. Etter den fantastiske oppsettingen av Jungelboka på Det norske teater for en del år sida, som jeg så tre eller fire ganger (sic), lurte jeg på hva den nye filmversjonen hadde å tilby.  Opplevelsen ville jeg dele med en sjuåring (sju og et halvt) som ikke ante noe om historien bak filmen.

Historien om Mowgli følger stort sett det gamle sporet, ingen store overraskelser i så måte.I motsetning til teater/musikalversjonen. Den har både uhygge, varme, alvor, og humor.Det sniker seg inn en sivilisasjonskritikk når vi får se miljøkatastrofer som følge av regn og tørke. Filmen har både spenning og refleksjon, vi lærer noe om jungelen og dyra der, kamper som utkjempes, konflikter, relasjoner.

Til min store overraskelse var sjuåringen,  en ivrig  kar som liker både farlige dyr og spenning, ikke så fornøyd som meg, og dermed fikk jeg noe å tenke på. Han kjeda seg litt. To forhold peker seg ut. For det første at dyra ikke snakka norsk, men engelsk. Altfor vanskelig for en sjuåring å følge med på de  norske undertekstene selv om jeg prøvde å forklare litt underveis. Det andre var at dette ikke er en action film, den er spennende, men også dvelende når det gjelder forholdet mellom Mowgli og hans venner. Litt filosofisk og reflekterende.Morsom på en intelligent måte. Disse aspektene fikk ikke sjuåringen med seg naturligvis. Grunnen til at jeg ville se den, var nettopp det filosofiske og reflekterende, mens han hadde sett for seg en vanlig jungelfilm med høyt tempo.

Da vi så Angry birds filmen uka før med hans to småbrødre og en eldre fetter, var de små mere fornøyd enn fetteren og meg.  De små lo og påsto at det var kjempegøy, mens jeg og fetteren var enige om at det var en elendig film med en uforståelig, dust handling, altfor vanskelige dialoger for små barn og for mye action uten mening.