Høstreisen 2022

Malaga – utsikt mot havet

Første etappe – Malaga og Fuengirola

Etter en lang og varm sommer som varte og rakk til ut i
oktober – var det bare å glede seg til sydenturen. Vi hadde bestilt en fire ukers tur sør i Spania med Aller travel. Men vi dro nedover 12 dager før de andre ankom. Hadde lenge tenkt at vi ikke ville dra med fly. Vi har reist verden rundt så å si, både i Latinamerika,Afrika, Asia og Europa. Rett før pandemien starta, var vi på en flott reise i Kina. Men nå var vi lei av lange flyturer og ikke minst, masete flyplasser. Vi fikk et ublidt møte med flyplassen på Tenerife i januar, og lurte på om det var andre måter å komme seg til syden på. Kontakta Aller travel og avlyste flyturen. Det var faktisk ikke så lett, men jeg håper reiseselskaper kan legge til rette for seniorer og andre som ikke ønsker å fly.

Etter hvert er togreiser blitt populært, og jeg følger en tog-gruppe som gir gode råd og veiledning. Vi ble inspirert av den grønne bølgen som våre barnebarn er opptatt av. Jeg la store planer om å dra til Nord Spania først, og deretter videre sørover. Da vi fant ut at det ikke var så lett å komme seg fram med buss eller tog i nord, måtte vi skrinlegge den planen.

Resultatet ble til slutt at vi tok fly (SAS) til Malaga Vi oppdaga at det var mulig å få ledsager på Gardermoen (og andre flyplasser), og det var fint å få hjelp med innsjekking og bagasje.

24.10 landa vi i Malaga. Hadde bestilt drosje til hotellet (ca. 350 kroner) som lå midt i smørøyet. Molina Lario, 4 stjerner. Hotellet anbefales på det varmeste. Vi fikk et stort rom med separate senger og det var ikke så mye støy fra gata. Dagen etter oppdaga vi at vi også hadde stor balkong med solsenger, bord og stoler. Frokost inkludert. Beliggenheten var upåklagelig. Der bodde vi i 3 netter og fikk med oss museer og andre severdigheter. Malaga er en strålende by – mye å se på og god mat. Vi befant oss rett ved havna der vi kunne rusle omkring og nyte solnedgangen. I den gamle bydelen var det trange gater og hyggelige spisesteder. Der fant jeg en butikk hvor jeg kjøpte kart over Spania. De var ikke å oppdrive i Oslo. Vi hadde fortsatt håp om å reise litt rundt og til og med ta tog tilbake til Norge.

Neste dag fikk vi besøk av venner. Vi spiste lunsj med Berit og Gert. Berit har et koselig hus fra 60-tallet i nærheten av Calahonda . Hun mente at Fuengirola var byen for oss. Derfra går det både buss og tog i forskjellige retninger. Vi hadde planer om å gå fjellturer og oppsøke flere byer langs kysten. Men det ble det ikke noe av. Turistkontoret i Fuengirola hadde mange forslag når det gjaldt turer i fjellet, og ga oss en liste over reisebyråer som arrangerte utflukter. For å komme dit på egen hånd, måtte vi leie bil eller ta drosje. De visste ikke hvilket reisebyrå som var best, og det var heller ikke mye hjelp å få på hotellet der vi bodde. De skyldte på at det var lavsesong.

Fuengirola

Vi hadde bestilt rom i Casa Consistorial – et hotell som ligger midt i byen. For å komme oss dit kunne vi tatt tog. Toget går mellom Malaga og Fuengirola. Men det var mer bekvemt for oss å ta drosje fordi vi hadde mye bagasje. Apropos drosje. Om vi hadde tatt tog, måtte vi likevel ta drosje til hotellet for å være sikre på å komme fram til riktig adresse. Det ble en selvfølge under hele vårt opphold. Ta drosje! Det er ikke så dyrt i Spania.

Hotellet så fint ut, men rommet vi fikk var trangt og varmt og det var mye bråk fra gata. Vi kunne ikke sove med åpent vindu. Dagen etter fikk vi tilbud om å bytte rom som var større, men som også vendte ut mot en gate. Vi bodde der i 8 netter og var rimelig fornøyd. Det var restaurant og solterrasse i øverste etasje. Men de ga oss ikke noe veiledning når det gjaldt gåturer og utflukter. Hotellet var fint nok, sentral beliggenhet, men hotell ved sjøen hadde vært bedre.

Fuengirola har en flott og lang strandpromenade og vi bada hver dag. Mange gode restauranter, noen ble etter hvert stengt ettersom vintersesongen nærmet seg. Vår absolutte favoritt var en libanesisk restaurant, MezzaNotte, ved sjøpromenaden. En annen var La Caracola som også ligger rett ved sjøen. Der spiste vi veldig god sjømat.

Da vi skulle besøke Berit og Gert, ble vi anbefalt å ta buss. Det angra vi på – det hadde vært mye enklere med drosje! Vi gikk til buss-stasjonen og kjøpte billett og det var påbudt med munnbind på bussen. Det samme regelen gjaldt når vi skulle inn på apotek og tog. Jeg ble overrasket over at sjåføren gladelig tok imot både mynter og sedler til passasjerer som ikke hadde billett. Det tok lang tid med den bussen. Vi hadde fått opplysning om når vi skulle av, men den var ikke detaljert nok. Holdeplassene kom opp på en lystavle og det beroliget oss, inntil vi oppdaga at bussen slett ikke stoppa på alle steder. Det var bare passasjerer som visste hvor de skulle av som trykka på en rød knapp. Dermed var det med nød og neppe at vi klarte å hoppe av bussen ved Calahonda.

Det ble en deilig dag med god lunsj og lange samtaler med gode venner. Vi gikk ned til sjøen og tok en tur langs sjøpromenaden. Vi tok selvfølgelig drosje tilbake

På Fb hadde jeg oppdaga at en annen venn også skulle til Fuengirola. Ann Merete og hennes mann leide en leilighet et stykke unna og de inviterte oss til middag en kveld. Det ble en veldig hyggelig aften. Vi fikk vite at det var en stor finsk koloni som hadde slått seg ned i det området for mange år siden. De hadde egne barnehager og skoler. Neste dag dro vi til Malaga sammen med dem – for å kjøpe togbilletter. De skulle videre til Cordoba og Madrid. Vi skulle til Madrid. Herlig å få kontakt med mennesker i luken. Vi kunne snakke med dem og de printa ut papirbilletter. Vi fikk 25% avslag på prisen fordi vi kjøpte gullkort for seniorer (6 euro). Og vi bestilte comfort avdeling, tilsvarende 1. klasse.

.

Reklame