Oscar filmer med mer

Nå jeg sett en del filmer som har blitt Oscar nominerte, har vunnet Cannes priser eller andre priser. Men jeg er ikke veldig  imponert.

  1. Parasitt er genial på sin måte, den er både morsom, spennende, og samfunnskritisk. Det er godt gjort. Men det bikker etterhvert over i det parodiske,  og de smarte grepene fortaper seg når de samme poengene blir gjentatt om og om igjen.. Den kunne med fordel vært en halvtime kortere.  Likevel syns jeg det er bra at det er en asiatisk film som vinner en amerikansk pris. Oscar har jo vært forbeholdt amerikanere, og Trump syns det er forsmedelig å bli slått ut av Sør Korea, der er det nok problemer fra før, sier han.
  2. Once upon a time in Hollywood derimot…. Det er en spesiell film, og det tok litt tid før jeg skjønte hvor det bar. Mest interessant i andre halvdel.  Brad Pitt har fått en velfortjent pris, men Leonardo di Capri0 er også veldig god. Og han fikk ingenting denne gangen, men har Oscar fra før. 
  3. 1917. En britisk film om 1. verdenskrig. To unge briter får et oppdrag fra høyeste militære hold om å overbringe et livsviktig budskap til en annen bataljon som kjemper i frontlinjene.  De må krysse fiendtlig territorium og resten av filmen handler om deres farefulle ferd gjennom krigslandskap. Realistisk og nervepirrende. Selv om det er lite troverdig at disse to unge guttene skulle klare et et så strabasiøst og krevende oppdrag,  er den ikke bare spekket med spektakulære  og dramatiske hendelser, men også med varme og rørende scener.
  4. Little women. Denne amerikanske filmen har det vært mange versjoner av – jeg har ikke sett noen av dem, tror jeg. Om en familie med mange jenter, en omsorgsfull mor og en far som er i krigen. Bra fortalt om forholdet mellom jentene, vennskap og sjalusi, sykdom og død. Hovedpersonen «Jo» er strålende. Filmen hopper fram og tilbake i tid. Det er litt forvirrende, men stort sett bidrar det også til mer liv.  Mye kostymer, kjærlighetsdrama, misforståelser osv,  men alt ordner seg til slutt. Melodramatisk og forutsigbar feel good.  Jeg så litt på klokka nå og da.
  5. Waves. En film om en afroamerikansk familie,  veldig troverdig og dramatisk. Far-sønn problematikk, med en stemor og en lillesøster i bakgrunnen. En forferdelig hendelse splitter og ødelegger familien. Lillesøsteren som er hovedpersonen i den siste delen av filmen,  er den som klarer å forsone og gjenforene familien. Ikke overtydelig, gode skuespillere, og bare litt for lang. 
  6. The Souvenir. Denne  britiske filmen har blitt anbefalt av flere. Men jeg ble skuffet. Vi så den på cinemateket. Det tok utrolig lang tid før jeg fant ut at jeg ikke skjønte hva det dreide seg om.  Den er dvelende og handler om ei ung jente fra en velstående familie som vil gå på filmskole og lage en en film om arbeiderklassen.  Spørsmålet læreren på filmskolen stiller er hvordan hun skal klare det når hun ikke kjenner livet til arbeiderklassen. Det må være en resonans i deg, sier han, noe du gjenkjenner. Dette med filmen hennes koker bort i en romanse med en mann med rusproblemer. Det er irriterende at filmen virker så ufokusert, den unge jenta framstår som vinglete,  lett påvirkelig og lett å lure, og hun er omgitt av unge menn som er skråsikre. Forholdet til kjæresten er anstrengt. Han bryr seg ikke om annet enn seg selv og stjeler hennes tid og oppmerksomhet. Det er antagelig måten filmen er laget på som er poenget. Det skal vise noe om unge mennesker som ikke veit hva de vil. Men det blir kjedelig og langtekkelig.   Den er blitt omtalt som noe nytt i sjangeren «coming-of-age» film
  7. Les misérables, heter den siste filmen, den er fransk og handlingen er satt til en forstad, Montfermeil, i Paris. Den er laget av Ladj Ly, som selv er innvandrer og kjenner miljøet og han arbeider i et filmkollektiv.  Det er ikke lett å lage en film om «de utstøtte», les misérables,  som lever i områder der det «alltid er bråk». For å  forstå hendelsene i filmen må en kjenne til bakgrunnen for opptøyene i parisiske forstedene.  Selv om vi ser hvordan de bor og lever,  går den ikke dypt inn i triste familieforhold og fattigdom, men handler om raseri og opprør som har pågått lenge. Vi får så vidt glimt av fargerike afrikanske damer som skal holde styr på guttene i familien.  Dette er en thriller, og det funker bra. Tre politimenn har som oppgave å kontrollere området og avverge konflikter . To av dem har jobba  lenge sammen,  mens den tredje er ny og blir sjokkert over måten kollegene oppfører seg på.  De er tøffe og brutale.  Ungdommene liker ikke politiet og det er stadig bruduljer. Like viktig er  innsynet vi får i forskjellige etniske og religiøse grupper som tar seg til rette og opptrer som ledere. Det er interessant å følge kommandolinjene, og hvem som står høyest i hierarkiet. En konflikt bygger seg opp når sigøynere som driver et sirkus oppdager at en løveunge er blitt borte. Det er gnisten som fører til voldelige opptøyer der en gutt blir alvorlig skadet av politiet og det hele blir filmet av en drone. Samholdet i politienheten blir utfordra og det blir også  konflikter mellom etnisk/religiøse grupper. Bildet som vises er realistisk og  nyansert,  det er ingen skurker eller helter, ingen vinnere.  Det er bare uendelig trist.  Noen kritikere mener at det var dumt av Frankrike å nominere denne filmen til Oscar. De burde heller ha nominert Portrett av en kvinne i flammer. Selv om den filmen også er en av mine favoritter, mener jeg det er bra at unge, talentfulle filmskapere  som Ladj Ly og hans filmteam fortjener nominasjonen fordi de løfter fram et aktuelt og alvorlig samfunnsproblem som fortsatt ligger og ulmer i Frankrike.

 

 

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s