Spurven i neket

Det var grått og mildt både i november og desember det året. Regnet silte ned, plenene var grønne og vi så for oss en jul uten snø. For å lyse opp i den mørke årstid, ville vi finne på noe nytt, noe som kunne være til glede for både barn og voksne. I desember kjøpte vi nek med rødt silkebånd til småfuglene og hang det på verandaen ved siden av fuglebrettet. Men fuglene dukka ikke opp selv om vi frista dem med både smuler og korn. På nyåret kom det litt snø. Det var bare spurvene som mangla. Spurven i neket med snø på var et yndet motiv på julekort i gamle dager. Nå forsvinner vel det motivet. Nek uten spurver er trist. Hvor var det blitt av pip-pippene?

Vanens makt, tenkte vi. Fuglene var trofaste og foretrakk steder der nek ble hengt opp hvert år. Vi hadde ikke hatt noe å tilby verken i fjor eller året før. Det tok tid å innarbeide seg på markedet. Kanskje det var for mange nek å velge mellom? Mange naboer hadde nek på verandaen sin, men de så like uspiste ut som vårt.

Kunne det skyldes endrete matvaner? Spurvene var blitt vant til å spise thaimat, kebab og andre delikatesser som de fant på gata og i søppelbøtter. De var blitt fine på det og ville ha samme mat som mennesker. Med de nye spisevanene glemte de hva naturlig korn på et nek var. De gleda seg ikke til jul og skjønte ikke hvorfor neket hang der.

Kanskje nekene ikke var så gode som før? Det var ikke ekte vare, men juksekorn. Genmodifiserte fra Kina. Spurvene likte ikke smaken og nekta å sette nebbet i dem.

Global oppvarming ble lansert. Det var for varmt for julenek, de var laga for kaldere klima og ikke grønne vintre.

Når vi først hadde tenkt på alle mulighetene som forelå, måtte vi følge med på fortsettelsen. Vi lot neket bli hengende. Dessuten var vi motstandere av bruk og kast. Det kunne ikke kastes før det var brukt (opp).

Tida gikk, men en dag i juli fikk vi endelig svar på nekets gåte. Midt i sommervarmen dukka det opp en sverm av småfugler som kasta seg over neket. Alle på en gang. Neket hadde simpelthen ikke vært modent ved juletider. Nå ble det endelig fortært. Og så får vi håpe at nek, snø og spurv forener seg til riktig tid til neste år.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s