Oss to (Deux)

Dette er en film om to eldre damer som elsker hverandre dypt og inderlig. Sjelden å se eldre i hovedroller uansett, og særlig kvinner. Det mest bevegende ved filmen er hvor tydelig det kommer fram at kjærligheten overvinner alt.

Madeleine og Nina bor i samme oppgang og etasje. De ser ut som to gode naboer og trives så godt i hverandres selskap at de overnatter hos hverandre og deler seng. Madeleine, Mado som hun kalles, er en varm og vakker dame som har barn og barnebarn og orden i leiligheten sin. Typisk hjemmeværende. Mens Nina er en bohem. Hun har verken mann eller barn og har reist mye fra sted til sted. Nå er de begge pensjonister og drømmer om å flytte til Roma der de har vært tidligere. Roma og Italia står sentralt i filmen, de lengter til et sted med varme og lidenskap, der de kan dyrke tomater og være sammen uten at familie og naboer overvåker dem. De er enige om å selge leilighetene sine og dra av sted. Men det viser seg at Mado ikke er klar for å bryte opp. Hun klarer ikke å fortelle familien om sitt forhold til Nina. Og det kommer for en dag at det er Nina som er mest ivrig på å flytte. Mado er mer forsiktig. Plutselig skjer det noe dramatisk som endrer deres tilværelse og som fører til at de uansett ikke kan dra til Roma. De må bli værende i Frankrike og fortsette å bo de samme leilighetene. Det er nå filmen begynner å bli riktig spennende.

Forholdet mellom de to endrer seg, og når Mados familie blir klar over at Nina er morens kjæreste, snører det seg sammen. De kan ikke lenger gå inn og ut av hverandres leilighet og sove i samme seng. Mado´s familie hindrer dem i å møtes. Men Nina gir seg ikke og bruker smarte, for ikke å si skitne, metoder for å treffe sin elskede. Kjærligheten overvinner alt og det er både komisk og gripende hvordan de to strever for å holde fast i hverandre. Til slutt klarer de å rømme…. og slutten er både trist og litt oppløftende.

De to voksne barna til Mado reagerer på nyheten om morens kjæreste med sjokk, vantro og fortvilelse, slik mange borgerlige familier ville gjort. Jeg vil ikke si at de to karakterene er karikerte, men gjenkjennelige. Vi får ikke en dypere forståelse av hvem de er og hva som har skjedd i familien, men myten om at de står hverandre nær er en sannhet med modifikasjoner. Sønn og datter har sine egne problemer å streve med og særlig sønnen anklager mora for hvordan det gikk med faren da hun forlot han. Det er nå en gang slik at det er vanskelig for foreldre å dele sine dypeste hemmeligheter med sine barn. Det er hemmeligholdelse som er fienden.

Når det gjelder, blir det åpenbart at det ikke er Mados familie som står henne nærmest, men hennes hemmelige kjæreste som hun har hatt i 20 år. Likevel er hun jo ikke familie…. Ja, for hva er en familie? tenkte jeg da jeg så den japanske filmen Shop lifters. Det så ut som en familie fordi de var der for hverandre selv om de ikke var i slekt. Noen var blitt utstøtt av sin kjødelige familie. Det samme gjelder filmen Gloria om en transperson som mister sin elskede mann, men blir latterliggjort og uskjelt av den «ekte» familien når han dør. Hun får ikke en gang komme i begravelsen.

Oss to er en nydelig, varm, morsom og dramatisk film. I hovedrollene er det to glimrende aktører, Martine Chevallier (Mado) og ikke minst Barbara Sukowa (Nina), som utfyller hverandre. Og regissøren heter Filippo Meneghetti. Det er hans debutfilm og vi kommer nok til å høre mer fra han.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s