Vinterreisen 2020 (1)

Med båt til København

Det ble vinterreise i år også. Ikke til varmere strøk, men i Norden og Tyskland.  Det er egentlig en fin årstid for reiser. Vanligvis er det både snø og ikke minst is i Oslo på denne tida, men ikke i år.

Vi forlot hovedstaden 23. januar og gikk om bord i den gode gamle Danskebåten fra Vippetangen. Som selvsagt ikke ser ut som den vi dro med under russetida. Men ruta er (nesten) den samme. Avreisetidspunktet er perfekt og ankomsten neste dag, er også bekvem. Det var en fantastisk solnedgang på fjorden den ettermiddagen, og nesten litt synd å reise fra det flotte været til Køben der det var temmelig grått. Underveis gikk bølgene høyt over Skagerak.  Så vi sjangla av gårde på dekk, og det var ikke stort bedre å ligge i køya og vente på at havet skulle roe seg.

Denne gangen ble bilen stående hjemme.  Vi ville prøve andre reisemåter.

Vi fant fram til S-banestasjonen på Nordhavn, kjøpte billett i kiosken og tok banen til Vesterport stasjon. Derfra var det ikke langt å gå til Fredriksberg. Det ble som alltid noen hyggelige dager med familien. Vi fikk også sett filmen Parasitt på  ærverdige Grand kino, som ikke ligger så langt fra Strøget, og fikk med oss en jazzkonsert på Metronomen. Det aller morsomste var at vi klarte å få til et treff med våre danske venner Charlotte og Bodil, som vi ble kjent med da vi bodde i Mosambik.  Lunsjen med dem ble akkurat slik vi hadde håpa, lang og innholdsrik med mye latter og mimring.

Mandag 27.1 gikk vi til Hovedbanestasjonen for å ta tog videre til Hamburg. Det gikk fra spor 5 med avgang 11.26. Togturen tok 4 1/2 time – dessverre ingen restaurantvogn. Men tida gikk fort og det var mye som skjedde i kupéen underveis –   blant annet at mannen som satt bak oss ikke hadde verken billett eller penger og ble kasta av på neste stasjon.

Gatelangs i Hamburg, dag for dag

Vi hadde grudd oss til å komme til et land der vi ikke kan språket. Selv om vi lærte tysk på realskolen og kan lese og forstå litt, er det lenge siden vi har brukt tysk.  På forhånd var det noen som hadde fortalt oss at tyskere ikke kan engelsk.  Men da vi tok mot til oss og spurte om veien på Hauptbahnhof i Hamburg, fikk vi svar med en gang.  På flytende  engelsk. Mannen vi spurte var verken ung eller gammel. Det ble i grunnen en gjennomgangsmelodi både i Hamburg og Berlin: så å si alle vi spurte, snakka engelsk. Alle svarte vennlig når vi henvendte oss. Og mange kom bort til oss helt av seg selv og spurte om de kunne hjelpe med noe.

Vi hadde lett bagasje, trillekoffert og sekk, og selv om det hadde begynt å mørkne, klarte vi å finne fram til hotellet som befant seg ca. 15 minutter i gåavstand fra jernbanestasjon.  Hotel Hyperion, et supert hotell, som dessverre lå i et område med store, ambisiøse byggeprosjekter, så vi måtte gå sikk-sakk  i en labyrint for å komme fram. Mye fint å si om hotellet, men det aller beste var at de hadde sauna i 11. etasje. Den brukte vi hver dag.

Det må ha vært  veldig lenge siden jeg var i denne byen, det eneste jeg kan huske var det som ble kalt Reeperbahn, der horene befant seg. Kanskje har jeg overnatta der en gang eller bare hørt om det. Vi har hvert fall kjørt bil gjennom Hamburg minst én gang.

Vi var kommet til en av de største byene i Tyskland, en havneby med både ferjer, store transportskip og industri. Jeg veit ikke om jeg kan kalle den «vakker» for det var det vanskelig å få øye på grunnet været.  Det vi hvert fall kommer til å huske fra Hamburg er at det både var kaldt, vått og veldig mye vind der. Det regna så å si hver dag og selv om vi hadde både ullstillongs, votter, luer, skjerf, ulltøy, vinterjakker og regntøy på oss, ble det kaldt. Særlig trøblete var det når vinden blåste som verst og trua med å ta med seg de små paraplyene våre. Det begynte å mørkne ved halv fem-fem tida og da var det vanskelig å se både hvor vi var og hvor vi skulle gå videre. Det nokså pinglete bykartet hadde veldig små bokstaver og mens vinden prøvde å rykke kartet fra meg, måtte Bård holde paraplyen fast over meg og  kartet. GPS på telefonen virka ganske bra, men jeg skjønner ikke alltid  hvilken retning den vil ta meg og har dessuten veldig dårlig batteri på min lille Iphone.

Men kjære venner, på tross av  disse utfordringene som kan virke banale, fikk vi mange gode, minnerike opplevelser i denne byen, og nettopp på grunn av det grimme været, kommer vi ikke til å glemme «den gangen vi var i Hamburg i januar».

Den første dagen tok vi buss 112 fra holdeplassen rett ved hotellet. Det er plenty med offentlig transport, både buss, metro, tog og ferjer. Vi liker best å gå, men når dagen starter med regnvær…. En dagsbillett for to (også gyldig for opptil 5 personer) koster 12,60 euro, og den kjøpt vi av en hyggelig buss-sjåfør som også kunne engelsk!. Da kan du bruke alle transportmidler, inkludert ferje, så mye du orker fram til neste dag. Det fins noe som heter Hamburg kort som inkluderer rabatt på museer osv., men vi var usikre på om det lønte seg for oss. Grunnen var at vi ikke hadde lagt en eneste plan.

Målet den første dagen var å dra til området rundt Reeperbahn, St. Pauli, og  havna, for å få bekrefta om vi hadde vært der før eller ikke. Men vinden var sur og kald og etter kort tid søkte vi ly i café lieblings st. pauli som befinner seg i Detlev-Bremer strasse 50.  Den var vi heldige med, for der fikk vi både god suppe, øl, og kaffe med eplekake for en rimelig penge. Veldig hyggelig sted, god sørvis og bra mat og drikke på menyen. Der ble vi sittende en stund og studere kartet, som viste at vi var i nærheten av Hamburgs historiske museum.

For å komme dit måtte vi til Grosse Wall anlagen. Dermed var vi inne i et grønt belte som strekker seg helt til Binnenalster, i retningen der vi kom fra. Men museet var stengt på tirsdager, så vi bare vandra videre i regn og blæst, passerte en stor park med kunstis der folk sto på skøyter, og videre til Laeiszhalle, et konserthus som ligger ved Johannes Brahms plass.Men der var det ingen konserter før i februar. Regnet spruta da vi til slutt kom fram til  Stephans Platz,  der hovedinngangen til botanisk hage ved Dammtor ble anlagt i 1900. Den  flotte inngangen ble ødelagt under 2. verdenskrig. Hele dette området tar seg sikkert flott ut i klarvær.

Da vi kom til Lombardsbrücke ved Binnenalster,  fikk vi øye på Kunsthalle.  Nå var det på tide å komme under tak.  Inngangsbilletten koster 14 euro pro pers. Ingen seniorrabatt.  Kunstsamlingen er  stor og imponerende, omfatter forskjellige epoker, godt forklart og presentert. Vi tok bussen tilbake og hadde også tatt en tur med metroen underveis, så vi fikk utnytta dagsbilletten. På veien hjemover oppdaga jeg en innbydende restaurant rett ved der vi bodde, vis a vis Deichtorhallen. Den heter Pane e Tulipane og der spise vi nydelige små forretter før vi fikk den italienske hovedretten. Veldig bra sted.

Neste dag gikk vi først i retning Hafen-city, som var i gåavstand fra hotellet. Men havneområdet var det verste stedet å oppholde seg den dagen. I kraftig vind og regn kunne vi verken bruke kart eller gps, og paraplyene vrengte seg. Vi snudde og satte oss på bussen til det historiske museet  og tilbrakte flere timer der.

Museet ligger i en ærverdig bygning fra 1908. Utstillingen forteller historien om Hamburgs utvikling fra 1700 tallet til i dag, om religion, handel, finans, skipsfart, skipsbygging og forlis – særlig skip og havarier tar mye plass. Veldig fint presentert. Ikke minst er avdelingen i øverste etasje om jødene i Hamburg, interessant. Inngangsprisen er 9,50 euro. Etterpå gikk vi ned i restauranten som serverer lunsj, kaker og kaffe, samt øl og vin selvfølgelig.  Den er en ganske stor, men av en eller annen grunn havna vi i bar området som så ut som en nattklubb. Dagens var tysk curry pølse som smakte fortreffelig  og ikke minst sjokoladekaka fra Schwarzwald. I så å si alle museene vi besøkte, både i København,Hamburg og Berlin, var det gode spisesteder.

Vi hadde hørt nyss om at det fantes kinoer i Hamburg, en av dem hadde vi støtt på i Hafen-City. En lekker, moderne sak med mange saler og stort utvalg. Men der var det bare filmer med tysk tale og ingen undertekst, sa ei hyggelig dame som anbefalte Savoy-filmteater i nærheten av Hauptbahnhof. De viser filmer i originalversjon (VO). Nå var det mørkt og vi befant oss i et litt skummelt område på jakt etter kinoen. Men gatene var heldigvis godt opplyst og full av mennesker som kjøpte frukt og grønnsaker i tyrkiske butikker.  Savoy viste seg å være helt supert, stor sal, gode seter og vi skulle se 1917. Filmen var ganske bra og ikke minst viktig –  en fin inneaktivitet.

Neste dag opprant med noe bedre vær, og etterhvert litt sol!  Denne dagen skulle vi stort sett befinne oss i Altstadt. Vi gikk og gikk hele dagen. Første stopp var et område med utrolig mange kirker, og vi valgte St. Petri. Alt er så stort i Hamburg, høyt og prangende. Nå vil jeg ikke akkurat kalle St. Petri prangende, innvending var den ganske enkel, men det kan se ut som alle de gamle kirkene i området har konkurrert om å være høyest.

Så gikk vi på måfå videre til en annen imponerende bygning, som viste seg å være selveste Rådhuset. I inngangshallen var det stor utstilling i anledning  75 år siden frigjøringen av Auschwitz. Den handla ikke så mye om krigen, men om tida etterpå. Om hva som skjedde i 1945,  hvordan fangene ble henta i konsentrasjonsleirene, hvem som var venn og fiende, både enkeltskjebner og det historiske, som for eksempel at britene bomba en båt med fanger fra konsentrasjonsleiren Neuengamme som var på vei til sikker havn. De trodde passasjerene ombord var høytstående nazister på flukt…. Og ikke minst, om den vanskelige gjenoppbyggingen av Tyskland, materielt, politisk og menneskelig.  Historien ble vist med  bilder og tekst og var den utstillingen som gjorde sterkest inntrykk på oss. En blir helt fillerista etter en slik opplevelse.

Etterpå spise vi lunsj på en gammel restaurant rett ved Binnenalster. Og så gikk vi videre i retning Hafen-City for å få et bedre inntrykk av den bydelen i solskinn! Interessant sted med både gamle og nye bygninger, museer, og ikke minst kanaler og broer. Selve kronjuvelen Elbphilarmonie, lyste i ettermiddagssola. Den er enorm og kommer til å klare seg i storm og vind i mange år framover. Der er det stadig konserter,  men antagelig ikke mulig å få billetter sånn  på sparket. Umulig for oss som ikke planlegger noe…. Dessuten var vi nå modne for å komme oss hjem og gå i badstua. Etterpå gikk vi rundt hjørnet til Pane e Tulipane og spiste en deilig middag. Neste dag starta vi på neste og siste etappe  – togreisen til Berlin.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s