Hong Kong

7. reisebrev

Togstasjonen i Guilin ligger et godt stykke fra sentrum. Slik er det i andre kinesiske byer også. Ikke som i Norge hvor stasjonene befinner seg på et sentralt  sted i byen. Det fins både saktegående, raske og veldig raske tog. Om man har god tid, er det ingenting i veien for å bruke tog som turist i Kina. Det er en rimelig og pålitelig måte å komme seg rundt på.  Vi traff flere utlendinger som benytta seg av det.  Tog er rimelig –  prisen avhenger av hvor fort de går. Nå har ikke vi peiling på hvordan man bestiller billetter, for det var det Kina reiser som tok seg av, men det kan man finne ut av uten å kunne kinesisk.

Vi hadde blitt advart om at bagasje blir kontrollert på stasjonen. Det er betryggende. Ganske merkelig at kofferter og annen bagasje på tog i Norge ikke blir kontrollert. Man kan gå ombord med både pistoler, bomber og kniver i håndbagasjen. Vi hadde ren samvittighet, men nok en gang var det noe i Bårds koffert som skulle fram i lyset. Vi hadde hørt om turister som ble fratatt lommekniver på tog, vi hadde to i kofferten og var forberedt på at vi måtte kjøpe nye i Hong Kong –  de er uansett Made in China (kjøpt i Norge). Kontrolløren overså knivene, men løfta triumferende opp en boks med billig barberskum fra Norge (made in England), snudde og vendte på den, og la den pent tilbake i kofferten.

Det var stappfullt i den store hallen ved togstasjonen, togene er presise og avgangene blir  annonsert muntlig og på lystavler. Om du mot formodning ikke finner vogna du skal sitte i,  står det flere offisielle veivisere på perrongen og hjelper deg. Vi trodde vi skulle på 2. klasse, og oppdaga først da vi kom ombord at det var førsteklasses seter vi hadde fått.  En billett fra Guilin til Hong Kong på første klasse koster rundt 600 kroner. Det er sikkert like behagelig på 2. klasse.  Distansen fra Guilin til Hong Kong er 518 km og det tok 3,5-4 timer med bullet train, rask som ei kule. Topp moderne, snacks underveis og lystavler som viser både hvor fort det går og varsler stoppested. Det var ikke så mange tuneller,  fint å følge med på landskapet vi passerte, store byer, industri, skog og elver.

Vel framme, var neste skritt å ta ut penger fra en ATM maskin. Det gikk fint for meg, men mitt reisefølge fikk bare en kvittering, ingen penger og ikke noe kort tilbake. Maskinen hadde slukt det. Det var søndag og banken var stengt. Da var det godt å ha ekstra kort og til og med euro som vi hadde kjøpt på Gardermoen.

En trenger ikke visum til Hong Kong, vi fikk en oppholdstillatelse. Det var befriende å trille kofferten gjennom en togstasjon og ikke en flyplass. Digg.  Det hadde sikkert gått an å ta metro til hotellet, men vi ble anbefalt drosje. YMCA Salisbury avenue, sa vi til den kvinnelige sjåføren. Og  var fremme på et blunk. Supert hotell, nær havna, og restaurant på gatenivå. HK ligger ved kysten mot Sørkinahavet og omfatter en stor halvøy, samt 235 (!) øyer, den størst er HK øya.

Hong Kong hadde stått på ønskelista vår, men vi spurte for sikkerhets skyld vår reiseoperatør om det var trygt der. På norsk TV så vi  maskerte ungdommer og slåsskamper mellom politi og demonstranter. Det må visst være noe farlig og skremmende i et land for at det skal kvalifiserer til å komme på TV. Men vi lar oss ikke skremme av demonstrasjoner; vi kunne jo komme til å oppleve et historisk øyeblikk. Det var  spor etter slagord enkelte steder, men ellers ingen tegn på opprør og ødeleggelser der vi befant oss.  Det bor 8 millioner mennesker i Hong Kong. Det bygges i høyden.

Jeg har allerede skrevet  litt om Kinas historie i det 3. reisebrevet – fra Shanghai. HK ble okkupert av England i 1841 og året etter , som følge av Nanjing traktaten, ble den en britisk kronkoloni. Det var et ydmykende nederlag for kineserne.  De måtte åpne for handel av opium og andre varer både i HK og andre byer. Britene utvida sine territorier. Både i 1860 og 1898, ble det inngått avtaler om områder britene skulle kontrollere på Kowlon halvøya. Den siste i 1898 var en leieavtale på 99 år. Områdene fra 1898 kalles fortsatt «de nye territoriene».

I 1997 overtok Folkerepublikken styringa, men HK fikk rett til å beholde en kapitalistisk økonomi og styresett i (minst) 50 år.  HK er  «en spesiell administrativ region». Et land, to systemer, er slagordet. Demonstrasjoner og krav om mer demokrati har pågått over flere år, og det er ikke godt å si hvem som til enhver tid står bak disse kravene og hva de konkret ønsker. Det brennbare spørsmålet i byen slik jeg ser det, er mangel på boliger. Folk bor trangt og dyrt.  Vi ble vist rundt i boligområder der det nå er butikker, atelier og kafeer, som i tidligere tider var små og trange leiligheter med utendørs kjøkken og felles bad. Det har skjedd forbedringer, men det er mange om plassen.

Opprørerne blir framhevet som modige ungdommer som kjemper for større frihet, men de voldelige metodene tar mange avstand fra. Vi hørte rykter om at lederne ikke er så rene og ranke som de blir framstilt,  og at de får økonomisk støtte fra andre land. Det har visstnok dukka opp noen utenlandske nasjonalister i demoene også. Og hvor befinner Hong Kongs berømte mafia seg i dette bildet? Det fins en mafia, fortalte guiden, men den arbeider  i det stille og har sine egne lover og regler. Oppgjøret tar de på kammerset, og vi hører ikke så mye fra dem.

Det er sikkert ingen hemmelighet blant kinesere at det er utenlandsk infiltrasjon i HK, ryktene florerer og hva som er sant og usant er det umulig å finne ut av. Det er hvert fall ikke merkelig at Kina føler seg truet av vestlige makter som nå beveger seg sakte mot deres territorier i sørøst Asia. Landets historie er full av eksempler på hvordan både vestlige land og Japan har invadert Kina og hva det har ført  til av vedvarende, blodige kriger og enorme tap og lidelser for befolkningen. Men det er ingen grunn til å frykte militær invasjon fra Kina, de driver heller med fredelig handelsinvasjon og smarte oppkjøp av havner og eiendommer i andre land. Det siste er at de hjelper afrikanske land med å bygge store fotballstadion.

Før vi kom til byen, tenkte vi at det var bra om Folkerepublikken Kina lempa litt på kontrollen over HK og åpna for mer lokalt demokrati. Men det er delte meninger om det som skjer i HK.  Vi er jo kinesere, sier folk, og ja, det  forsto vi også da vi gikk rundt i gatene. De er faktisk kinesere. Over 90% har kinesisk avstamning, og kinesisk er deres morsmål. Slett ikke alle kan engelsk. Jeg hadde forestilt meg at nesten alle gjorde det, og at de jobba i bank og bodde i fine boliger. Men de fleste er i servicenæringer, det er handel og kapital det dreier seg om, og det er anslått at det er over 200 000 hushjelper fra Filippinene og Indonesia i byen. Det som en gang var en lite sted for fiskere og perledyrkere,  har blitt blitt en forvokst storby med handel, finans og servicenæringer.  Boligsituasjon er virkelig prekær. De fleste turistene er kinesere som kommer i grupper fra Kina og andre asiatiske land. Under oppholdet fikk vi vite at turiststrømmen fra Kina er dalende. Hva den egentlige grunnen er til det, er ikke godt å si.  Knuter på tråden mellom fastlandskinesere og Hong Kong?

På overflaten, i bybildet, ser alt pent og pyntelig ut.  Det er en fabelaktig by, absolutt et besøk verd. Temperaturen er behagelig, rundt 22-25 grader. Mange store overraskelser. Først og fremst den vakre beliggenheten ved sjøen, sjøpromenader, øyene som ligger strødd ut over, grønne fjell, de gamle båtene som pendler mellom øya og Kowlon, overfarten tar ca 5 minutter. Et fantastisk nett av offentlig transport. Rimelig, selv om det er et samarbeid med private. Og med Octopus kort kommer du  deg rundt med metro, buss, båt, tog og trikk. Det kjøper du på metrostasjonen. Klikk, klikk, – vi klikka oss fram, sutalaust. Transportsystemet er simpelthen supert.

Visste du at Hong Kong beboere verken sykler eller kjører bil i byen? De går. De som kjører fine biler, gjør det bare for å vise seg fram, mente guiden. Men i byen er det jo restriksjoner, vanskelig å finne parkering, dyrt, og en trenger ikke bil. De går altså til og fra jobben og blir veldig spreke av det. I dress og slips, høye hæler og med elegante kjoler, traver de i vei. Ned og opp. Mange bor høyt oppe, ved fjellene rundt, og rulletrappveien om morgenen vender nedover, og oppover om kvelden når de skal hjem. Det er trafikk på veiene, men så å si ingen sykler. Det mest geniale er gågatene som hever seg over biltrafikken. De er brede og der er det bare adgang for gående. Et sinnrikt system, med avstikkere inn til butikksentra, og til vår overraskelse var vi plutselig inne i en bank. En fysisk bank, ikke slike vi hadde i Norge i gamle dager, men mye høyere og flottere, med overlys og vakkert interiør. Det står faktisk folk i kø ved lukene i banken. Ingen vakter stopper oss, vi kan gå rundt og beundre bygningen. Omvisningen i byen varte i fire timer, litt drøyt for en hofteoperert. Men det er virkelig mye fint å se, trange gater, små barer, markeder og aktiviteter over alt. Parker, engelske kirker, skoler, universitet. Vi tok metro til en annen bydel der gatene var fulle av salgsboder og flere butikker hadde spesialisert seg på bare én ting, for eksempel magneter, knapper eller silkebånd!.

Hong Kong damer er veldig elegante, noen har dyre moteklær, andre går i dongeri, men de ser likevel flotte ut. Noe jeg lot meg forføre av , var de lekre hodeplaggene mange iførte seg. Sveisen stripete caps, store og små hatter i alle slags farger og fasonger, så jeg lot meg friste.  Det er enorme kjøpesentra med butikker av alle slag i mange etasjer, og det er lett å gå seg bort.  Du finner simpelthen alt du trenger, og også det du ikke trenger, men prisene er høye på de fineste stedene. Det fins rimeligere butikker også. Har du noen gang lurt på hvorfor det er så mange – særlig unge – kinesere som går med store munnbind? Det sies at de gjør de fordi de ikke skal smitte andre når de er forkjøla. De blir lært opp til det på skolen. For meg ser det nesten ut som det er blitt en mote. Jeg spurte ei ung jente om hvorfor hun gjorde det, og til min forbauselse svarte hun at det var fordi hun ikke hadde sminka seg i dag morges! Hun hadde dårlig tid. Du får antagelig et annet svar av andre.

Vi tok også gammeldags to etasjes trikk  – de går sakte og er en fin måte å oppleve byen på. Trodde det bare var en slags turisttrikk, men nei, den var full av lokale. Og grunnen til at de valgte trikk og ikke buss eller metro, var at trikken var billigst.

Maten er et kapittel for seg, der er det også stor variasjon i tilbud og priser. Vi var så heldige å bli invitert til et utsøkt måltid i en hemmelig klubb, China club, huset var fylt av antikviteter, gamle bilder fra 70 tallet, malerier og snurrige gjenstander. Et uforglemmelig besøk.

Den siste dagen dro vi med båt til øya Lamma, der fikk vi gått tur på en grønn øy og sannelig ble det ikke også et bad på en hvit strand. Sjømatmåltidet etterpå var over all forventning. Et flott punktum for en begivenhetsrik tur. Anbefaler Hong Kong på det varmeste!

I løpet av disse ukene har vi sett og opplevd mye forskjellige. Kontraster mellom by og land, landskap, væremåter, mat, drikke, ja Kina er et stort og mangfoldig land. Vi er mektig imponert. Men hvor skal dette ende? Kinas vekst har vært voldsom og det så en stund ut som den vokste seg rett til himmels. Det var byggeaktivitet og store drømmer overalt. Nå har det dempa seg. Det går ikke like bra for landet. Noen sier at oppdragene heller går til India eller Sør Korea. Der er det billigere arbeidskraft.  Vi har bare sett en liten flik av dette enorme landet, det er fortsatt mye vi ikke forstår og aldri kommer til å se. Men jeg har hvert fall lært at jeg ikke stoler på det som står i vestlige media om landet. En må leite etter alternative forståelser og kilder. Og stille spørsmål. Til slutt vil jeg takke Kina reiser for fint program og god service!

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s