Shanghai (2)

3. reisebrev

Jy9OP++zHS1yO4c1X6qgEzg

People’s square

Jeg har drømt om å komme til Shanghai, byen ved havet. Havnebyer er alltid spennende. Dit har det kommet folk fra andre land sjøveien med varer eller i den hensikt å erobre nye områder. Shanghai er visstnok verdens største havneby. Uttrykket «å bli shanghaiet» husker jeg vagt fra gamle dager og har lurt på hva det egentlig betyr. Å»verve sjømenn til et fartøy med list eller tvang», står det i Det norske Akademis ordbok, og videre «at plage eller bedrage; særlig om at drikke sjøfolk fulde og narre dem ombord i ilde berygtede skibe».

I dag er byen mest kjent som et sentrum for økonomisk vekst.  The Bund er det finansielle sentrum. Men ikke vi visste vi at Shanghai også er langt fremme når det gjelder utdanning, forskning og kultur. Vår guide i the Bund (fra ShangHai Pathways) fortalte at byen alltid har vært kosmopolitisk, med mange nasjonaliteter og åpen for nye impulser. Havnebyer er ettertraktet og lette å komme til. Det er ikke så konservativt  i Shanghai som i andre kinesiske byer, mente han, blant annet er det  toleranse for homoseksuelle. Han mente at de til og med kunne gå hånd i hånd i gatene!

Som jeg nevnte i forrige brev, er Shanghais historie dramatisk. Britenes krig mot kineserne starta under den første opiumskrigen i 1839 da kineserne beslagla opium fra en britisk kjøpmann. Det ydmykende nederlaget for Kina som endte med Nanjing traktaten,  undertegna i 1842,  blir fortsatt kalt urettferdig (unequal) av kineserne. Den førte bla. til at Kina  ble tvunget til å avstå øya Victoria (i dag Hong Kong) til britene, og åpne flere havner for utenlandsk handel. Handelsmenn fra andre land kunne fritt etablere seg i Shanghai og forholde seg til sitt eget lands lover og med egen politistyrke i spesielle enklaver som de leide av Kina på ubestemt tid (!).

Det er både interessant og viktig å sette seg inn i Kinas historie for å forstå det som skjer i dag. Det dreier seg fortsatt om handel, denne gangen med USA, om proteksjonisme og frihandel. Noe annet vi fikk vite da vi besøkte Shanghais historiske museum, var at det var i denne byen Kinas første urbane proletariat oppsto. Bønder og fattigfolk dro til Shanghai for å få jobb, men arbeidsbetingelsene de utenlandske handelsmenn tilbød, førte etterhvert til nød, arbeidsløshet og opprør. Det forklarer at byen ble et arnested for revolusjonær politikk. Det kinesiske kommunistpartiet ble etablert her i 1921.

En annen erkefiende var Japan. Den første kinesisk-japanske krig (i 1894-95) handla om hvem som skulle ha kontroll over landområder.  Den gjaldt også i den andre krigen (fra 1937-1945),  som var den mest blodige og fortsatt blir omtalt. Den er blitt kalt Kinas Stalingrad.  Japanerne okkuperte Shanghai i 1937. Kampene i byen varte i tre måneder og den forårsaka enorme menneskelige og materielle ødeleggelser. Det er beskrevet i bilder og tekst i det historiske museet.

The Bund har mange gamle bygninger fra tida britene etablerte seg der i 1842, franskmennene fulgte etter i 1847 og slo seg ned i et annet område som fortsatt heter French Concessions.  Seinere kom både amerikanerne (i 1863) og japanerne og krevde sine områder, kalt International Settlements.

Fra 1920 ble Shanghai herjet av flere bander som drev med gambling og prostitusjon. Den grønne bande besto av kinesere som fraterniserte med franskmenn i French Concessions, den røde banden  var deres fiende. De grønne sto bak massakren av rundt 5000 pro kommunistiske arbeidere som streika i 1927.

Omvisningen vi fikk i The Bund område var levende og spennende. Vi ble vist flere imponerende bygninger og hoteller, tidligere banker og andre institusjoner. Mange kinesere åpna døra si for jøder under krigen. Guiden fortalt at hans bestefar hadde tatt flere fotografier av flyktningene som søkte ly der, men dessverre måtte han brenne bildene da japanerne kom. Det var flere rike, jødiske kjøpmenn som bodde i The Bund.

På en bygning står det «Shanghai Club», der britiske offiserer pleide å møtes. Det var på den tida gangstere og bander regjerte. Mangt et blodig oppgjør fant sted i Shanghai club. Men man måtte vente med å skyte noen til du kom inn i klubben. Utafor kunne du bli straffa av politiet.  Dermed ble det dueller innendørs i det som fortsatt heter Long Bar. Nå heter hotellet Waldorf Astoria, og er nydelig renovert.  Vi unnet oss en kveld i Long Bar, med dyre long drinks og litt jazz. Jeg angrer litt på at vi ikke valgte sjømat der, de har en stor sjømatbar. Et annet digert hotell, er The Peace hotel som nå er overtatt av amerikanere og heter Fairmont peace hotell. Der er det mange restauranter, barer og store saler, bla. ballroom dans på lørdag ettermiddag.

IMG_4974

Menyen studeres i Long Bar

I Shanghais historiske museum, som ikke ligger langt fra People’s square, og i gåavstand fra vårt hotell, er det en imponerende presentasjon av gjenstander og arkeologiske funn fra mer enn 5000 år tilbake og bilder og beskrivelser av byens posisjon opp gjennom historien, både politisk , sosialt og kulturelt.  Det var i Shanghai den gryende revolusjonære bevegelsen starta og visste du at Shanghai var den eneste byen som tok imot jøder under krigen?

Det er gratis inngang i det fem etasjes museet og på toppen er det en terrasse med flott utsikt og en god restaurant.  Anbefales på det varmeste. Museet er ikke det som er avbildet over i People’s square, men ligger nærmere Folkeparken i det gamle klubbhuset i Shanghai-racerbanen, rett ved Starbucks restauranten (det er visstnok i Kina det er flest Starbuck restauranter, igjen et eksempel på fascinasjonen for USA).IMG_5074

IMG_5069.JPG

Fra utstillinger i Shanghai history museum

Ikke langt fra museet ligger Folkeparken (Renmin park). Dit kom vi lørdag ettermiddag, det var trangt om plassen på grunn av alle paraplyene som lå på rekke og rad. Det var fullt av folk  som satt bak paraplyer der det var festa store eller små brev.  Hva i all verden var dette? Vi spurte noen forbipasserende som pekte på en mann med skjegg og briller, jeg snakker bare tysk,sa kineseren, javel, sa vi – og fikk et forbausende svar.

IMG_4982

I parken samles foreldre og deres gifteklare sønner og døtre i helgene og på paraplyene står det tekster  om hvem de er og hvilke kvaliteter de har. Et høyst levende ekteskapsmarked. Vi hadde hørt om hvordan ekteskap ble arrangert av guiden som orienterte oss om The bund og dens historie. Den unge mannen hadde vært gift i tre år og var akkurat blitt pappa til ei lita jente. Foreldrene til et-barn generasjonen måtte ta opp lån og kjøpe bolig for at mannen skal å ha noe å tilby sin kone når han gifter seg. Før han ble guide, hadde han jobba for Amazon og det var lange arbeidsdager, så han hadde ikke tid til å finne seg en kjæreste. Men ei tante i familien tok et grep og presenterte han for jenta han til slutt gifta seg med. Arrangert, men lykkelig ekteskap, både han og kona var fornøyd med resultatet. Bryllupet var stort med flere hundre gjester og det er foreldrene som betaler. The Bund området er veldig populært for gifteklare unge par, der poserer de for fotografen i gatene.

Så å si alle guidene vi hadde kontakt med, var resultat av et-barn politikken, som ble innført for å begrense folketallet. Den begrunnelsen høres fornuftig ut, spør du meg. I 2015 ble den oppheva, men det har hele tida vært lov for minoritetsgrupper å få flere barn (2), det har også vært unntak for foreldre som er enebarn. Resultatene av politikken med bare et barn, er at det er færre unge mennesker til å føre samfunnet videre. Særlig kritisk blir det om de ikke gifter seg og får barn. Samtidig med denne politikken og framveksten av en voksende middelklasse, har barna i et- barn familiene  fått utdanning og håp om interessante jobber og gode inntekter, og vi fikk vite at mange unge, både gutter og jenter, enten venter med å gifte seg eller foretrekker å ikke gjøre det. Vi ble fortalt av en kvinnelig guide at velutdanna og ambisiøse jenter som vil ha en attraktiv jobb, kvier seg fordi et giftemål betyr dobbeltarbeid. Det forventes at hun både skal ha hovedansvar for barnet,  hjemmet og mannen. Likestilling her i Kina, mente hun, er  bare store ord, ingen realitet. Vi har ikke kommet særlig langt på det området, så å si alle sjefer er menn.

Tilbake til parken i Shanghai. Der var det ikke bare et ekteskapsmarked, men en livlig aktivitet på ettermiddagen, kineserne sang, spilte instrumenter og dansa. Det var allsang og de kunne sangene utenat. Det samme opplevde vi i en park utafor Shanghai og i parker i andre byer. Om du vil bli bedre kjent med kineseres sjel og uttrykksformer, finner du svar i parkene. Riktig hyggelig var det for oss nordboere.

Shanghai er både en moderne storby med breie gater og enorme kjøpesentra, gågater, men det fins også små, trange gater med bittesmå butikker, som selger bare te, eller malerier og pensler, i en butikk var det bare hatter. Det er også kafeer og restauranter der du både kan få dagligvarer og sette deg ned og drikke kaffe og spise. Vi tok en buss – hop on – hop off – BIG Bus, heter den og det kosta bare 100 yuan pro pers for en av de beste guidete turer jeg noensinne har opplevd. Den tok oss til forskjellige områder i byen og forklarte både stedets historie og nåværende status. Det er tre forskjellige turer på mellom 1-2 timer. Vi tok bare en av dem, men lærte mye. Bl.a. at Shanghai har sin egen dialekt som brukes av 14 millioner kinesere. Og at det er en sykkelby, med noe rundt 9 millioner sykler…

Et annet høydepunkt, var en guidet kveldsvandring med andre turister, arrangert av Lost plate, som legger til rette for gåturer og tar oss med til små restauranter og kaféer for å bli kjent med matkulturen i Shanghai. Der fikk vi smake på fantastiske dumplings, verdens beste nudler og andre utsøkte små retter i restauranter vi ellers aldri hadde våget oss inn i.  Avslutningen var det nærmeste man kan komme et kulinarisk gatekjøkken. Det bittelille stedet var bare åpent om kvelden og det var så trangt der inne at seks personer måtte stå på gata og spise en himmelsk mango dessert. Anbefales!IMG_5038

Det var søndag og vi hadde bestemt oss for å utforske metrosystemet og komme oss ut av byen. Jeg er stor fan av offentlig transport, og i en storby som Shanghai, er det helt nødvendig med et velsmurt system. Parkering er vanskelig og omtrent umulig i sentrum.   Vi tok metro til en park utafor byen, Guyi Garden, en ekte kinesisk hage. Det tok en time å komme seg dit, billetten kosta 5 yuan (!), og vi måtte bytte underveis, men med god hjelp underveis, bla av to smarte unge jenter som tok fram den store mobilen sin og viste oss vei til den kinesiske hagen, kom vi fram til rett sted. Der var det også sang, små hus med utstillinger, blomster, trær og et tehus der de ikke serverte mat eller kaker, men bare te!. Et stort område og variert hageområde,  som er veldig populært for familier på søndager.

Guyi garden, Nanxiang

Dagen etter dro vi til kanalbyen Zhouzhuang, med bil, guide og sjåfør. Det fins flere slike byer, med smale kanaler og broer. Trebåtene blir drevet fram med håndkraft av damer i tradisjonelle kostymer. Om du vil at de skal synge en gammel sang for deg, må du betale litt for det. Da synger de til gjengjeld de samme sangene om og om igjen. Det var fint å ha sett en kinesisk kanalby, men det er utrolig tett med turistbusser og trange brosteinsgater hvor landsbybeboerne selger sine produkter, mat, klær, smykker osv. Det ligner til forveksling på andre små turistlandsbyer jeg har vært i.   Som tidligere nevnt, er det kinesere fra andre kanter som kommer hit i buss, og vi går i tog nedover gatene. Ikke akkurat min favoritt.

Fra kanalbyen Zhouzhuang

Dette ble et langt brev, men det kunne vært dobbelt så langt, og handle om gateliv, deilig mat, og overraskende møter på gata. Det er bare å sette seg ned og studere folk som passerer. En kan fint tilbringe minst ei uke i Shanghai, så dit kommer vi gjerne tilbake.

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s