To i Kina ved en av dem, 2019

fullsizeoutput_1522

Gruppebilde av deltakerne i Kinatur 806: Nasjonale minoriteter, juni 1979

Det er  40 år siden dette bildet ble tatt. Da var jeg i Kina og turen var arrangert av det som i dag heter Kina reiser, men som het noe annet i 1979, antagelig noe med vennskapssamband mellom Kina og Norge. Den gangen var det ikke mulig å reise på egen hånd som turist i landet. En måtte reise i gruppe. Når jeg i dag ser på fotografiet av gruppa vår, er det en salig blanding av folk som av ulike grunner hadde fatta interesse for Kina.  Noen var nysgjerrige på historie og kultur, andre var interessert i samfunn og politikk,  kunst, naturopplevelser, mat eller helt andre ting. Det var med andre ord ikke bare en gjeng med maoister, men blanda drops. Det ble en minnerik tur som for mitt vedkommende inspirerte meg til å skrive en artikkel om kinesisk barneoppdragelse og barnehager som ble publisert i Norsk Pedagogisk tidsskrift.

På 70 tallet ble det arrangert  flere gruppeturer til Kina med forskjellige tema. I 1978 dro Bård dit med en helse – og sosial gruppe som tok  den transsibirske jernbanen fra Moskva til Beijing.  Vår gruppe het Tur 806: Nasjonale minoriteter. I tre uker reiste vi rundt og besøkte Beijing, Handan, Luoyang, Xian, Urumqi, og Turpan. Høydepunktet for meg var Xinjiang, den nordvestlige provinsen,  og hovedstaden Urumqi. Der hadde de ikke sett vestlige turister før, hvert fall ikke så mange på en gang.

Vi hadde forberedt oss, og fordelte oppgaver til alle i gruppa, lagde spørsmål og diskuterte resultatene. Vi besøkte fabrikker, blant annet en kulelagerfabrikk, skoler, lærerutdanning, barnehager, kvinneorganisasjoner. Resultatet ble en omfangsrik rapport som veksler mellom spontane inntrykk, treffende observasjoner og seriøse forsøk på å oppsummere det vi hadde sett og hørt. Og den rapporten har jeg fortsatt.

Det jeg særlig husker fra turen var alle syklistene i Beijing – det var nesten ingen biler i gatene. Noen  av oss løp oss bort allerede første morgen da vi prøvde å jogge  i Beijings parker hvor eldre kinesere drev med en fysisk aktivitet som så ut som en blanding av morgengymnastikk og kampsport. Det andre jeg minnes var store, runde bord og komfortable stoler der vi satt og drakk te og spiste mat. Maten var utsøkt, mye bedre enn på Kina restauranter hjemme. Klesdrakten til kineserne var ujålete og praktiske. Kinasko, Mao jakker, enkle bukser – både for kvinner og menn.

Høydepunktet var den fantastiske turen til Tian Chi, den himmelske innsjø som ligger ca 10 mil fra Urumqi, omgitt av høye fjell. Der traff vi en gruppe mannfolk som var i gang med å lage et større måltid, det så ut som de forberedte seg til en festlig anledning og det var både musikk og dans. Da det dukka opp et kinesisk TV team som skulle forevige arrangementet, meldte jeg meg frivillig –  eller trengte jeg meg på? –  til å danse med en sjarmerende, eldre mann.  De var muslimer med tyrkisk opprinnelse, så det var ikke intimdans, men lange blikk og små tegn vi utveksla.  Seinere gikk det rykter om at noen hadde sett meg danse på kinesisk TV!

Vi har lenge hatt lyst til å reise tilbake for å se hvordan landet har utvikla seg,  hvordan folk har det i dag og hva den økonomiske utviklinga har betydd for dem. Det er  nesten umulig å forstå hvordan de har klart å redusere fattigdom og heve levestandarden for så mange millioner mennesker på så kort tid. Vi dro altså ikke for å få bekrefta at landet har et diktatorisk styresett og at de ikke respekterer menneskerettigheter. Det ville vi uansett ikke ha fått noe svar på. Ikke kunne vi språket, ikke kunne kineserne noe særlig engelsk og ikke ville de snakke om politikk. Som en oppegående kineser vi traff, sa, folk er ikke interessert i politikk, de er mer opptatt av hverdagen sin,  og at de har fått et bedre liv.

Nyhetene i vestlige media om Kina handler så å si bare om handelskrigen  med USA -det er uansett Trump som får mest oppmerksomhet – eller om mangel på demokratiske rettigheter,  undertrykking av muslimer i Xinjiang osv.  Det negativt sensasjonelle blåses opp, som demonstrasjonene i Hong Kong,  og manglende ytringsfrihet. Rykter florerer om  hvor vanskelig det er å få visum, at man blir overvåka og at de ikke bryr seg så mye om å tilrettelegge for utenlandske turister. Men det er umulig  for turister på korte besøk, som ikke kan kinesisk og ikke kjenner landets historie og kultur, å  forstå kinesiske væremåter og tradisjoner. En kan bare undre seg og spørre. Og da får du svar. Selv om du kan få annet svar om du spør en annen.   Selv guide bøker om Kina, feks. The rough guide, gir generelle advarsler og råd om ditt og datt, som ikke stemmer med det vi så og hørte.  Og hvordan er det mulig å gi et dekkende bilde av alt som skjer i et land med 1,4 milliarder innbyggere? Det er sikkert mye  i Kina som kan kritiseres, men vi ble først og fremst mektig imponert og forbausa over hva de har fått til.

Det kjentes veldig trygt å være turist i landet, både dag og natt/kveld, selv i store byer.  Det er sjelden tyverier og overfall. Jeg er ganske sikker på at sjansen for å bli overfalt og ranet er mye større i mange europeiske land. Om du glemmer eller mister noe, kommer de løpende etter deg enten det er et skjerf, kamera eller penger du har lagt igjen.  Vi var i to store byer og så nesten ingen tiggere. I Shanghai er det 25 millioner innbyggere og det er 8 millioner i Hong Kong.  Vi bodde riktignok i et ganske fint strøk, men det er vel der tiggere gjerne oppholder seg fordi det er håp om å få noen slanter. Hvorfor det så å si ikke fins tiggere,  er vi ikke helt sikre på. Det dreier seg både om streng kontroll og om kultur.  Det er skammelig å tigge, ble vi fortalt.

Kinesere vi traff på gata var veldig hjelpsomme og vennlige når vi spurte dem om veien til hotellet, en bestemt restaurant, hvordan man kjøper metro billett etc.  De tar seg ikke bare tid til å forklare –  men insisterer på å følge deg til bestemmelsesstedet.  Overalt møtte vi vennlighet. I den anledning var det bare å glemme bekymringer om å gå i feil retning og ikke finne veien hjem. På hvert et hjørne er det noen som kan hjelpe deg.   Om du lurer på hvilket tog du skal ta, fins det alltid kinesere med eller uten skilt og lue som loser deg i havn.

I dette og kommende reisebrev skal jeg prøve å formidle inntrykk av vår reise etter beste evne.

Først noen fakta. Vi kontakta  Kina-reiser som eksisterer den dag og idag, og kom med våre ønsker.  De lagde ei reiserute for oss to,  og vi bestemte hvor lenge vi ville være på hvert sted og hvor mye guiding vi ville ha. De ordnet med visum,  flyreiser, togbilletter, annen transport, hoteller,  utflukter , guider osv. Det fungerte utmerket. Om det skulle oppstå noe uventa, er det også veldig betryggende at du har bestilt en pakkereise.

Reiseruta så slik ut.

16.10 Fly fra Oslo til Helsinki og videre til Shanghai med Finnair

17.-23.10 var vi i Shanghai og omegn.

23.10 dro vi med innenriksfly til Guilin i den sørlige Guangxi provinsen. <der var vi fra 23.- 27.10.

27.10 reiste vi med båt på Li elva til Yangshou og oppholdt oss i det området til 31.10.

31.10 dro vi med bil til Longsheng, og Longji ris terrassene som ligger på 1000 m.o.h. Der bor Yao folket og også Dong minoriteten. En overnatting i landsbyen Ping An.

1.11 reiste vi med bil videre til Sanjiang der Dong folket holder til. En overnatting i landsbyen.

2.11 Med bil tilbake til Guilin. På veien var vi innom Longshen markedet.

3.11 Reiste vi med hurtigtog – bullet train – til Hong Kong.

Fra 3.-8.11 var vi i Hong Kong

8.11. Fly fra HK til Helsinki og videre til Oslo. Finnair.

I neste reisebrev vil jeg fortelle om hva vi opplevde og lærte i Shanghai.  Følg med!

PS Har lagt ut en del bilder på Facebook underveis, jeg skal røpe hvordan jeg klarte det, for i Kina er alt som har med google å gjøre, blokkert!

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s