Sir – et kvinneportrett

Sir er en indisk film, laget av en kvinnelig regissør,  Rohena Gera (født i 1973).  Den forteller lavmælt, inderlig og bevegende om hushjelpen (Ratna) som sørger for at leiligheten er støvfri og at sønnen (Ashwir) som kommer fra en velhavende familie, får mat, drikke og oppvarting. Det arrangerte ekteskapet familien hans hadde planlagt, ble det ikke noe av. Bruden trakk seg på bryllupsdagen og han må innse at det var best for dem begge. Nå bor han alene i leiligheten. Og vi spør oss, hvorfor i all verden trenger en enslig, oppegående ung mann en hushjelp?

Hushjelper er et kapittel for seg i mange land. I Egypt er det helt vanlig, men jeg klarte aldri å venne meg til det. Du får en tjener tett på deg, en som vasker klærne dine og ikke minst undertøyet ditt og veit en god del om familien, som det aldri snakkes om. Forbindelsen er intim, men usynlig. Tjenerne beveger seg lydløst rundt i leilighetene og utfører sine plikter. Herskapet tenker ikke på det, ser ikke det nødvendige arbeidet som blir gjort, men blir til slutt helt avhengige av tjenerskapet. Ja, noen ganger skjer det at det er  tjenerne/hushjelpene som tar over og styrer herskapet,  og ikke omvendt.

I denne filmen bor hushjelpen Ratna i et bittelite rom i leiligheten. Det er hennes private rom, der sitter hun og ser på tv, mens Ashwir sitter for seg sjøl i stua. Det er utenkelig at de skulle sitte sammen i stua og se på tv. Ashwir  har nok med sine egne bekymringer. Han behandler Ratva respektfullt,  og gir henne lov til å ta fri når hun trenger det. Men gradvis går det opp for han at hushjelpen både er effektiv, beskjeden, smart og sterk. Hun har ambisjoner om å bli klesdesigner, lære seg å sy og tjene penger. Hun framstår som en kvinne med vilje som vil nå sine mål. Han lærer noe om klasseforskjeller og kvinner fra landsbygda.  Gradvis begynner han å spørre om hennes liv og familie og små, korte samtaler viser hvem hun er og hvem han er. De gir hverandre gaver, hun syr en skjorte til hans fødselsdag, og han gir henne en symaskin. Ratna ble enke som 19 åring og det er ikke lett å være enke i India.  Svigerforeldrene tillot at hun dro til Mumbai for å tjene penger, mot at hun jevnlig sendte dem en pengesum.Han får vite at Ratna gir penger til søsteren som tar utdanning. Først da Ratna må dra til landsbyen noen dager fordi søsteren skal gifte seg, blir han oppmerksom på hvor avhengig han er blitt av henne. Søt musikk oppstår mellom de to.

Den siste delen av filmen handler om hvor vanskelig det er å knytte kjærlighetsbånd mellom sosiale klasser. Ingen trenger å advare Ratna, hun veit godt hva det betyr, men Ashwil sier at han ikke bryr seg om hva andre mener. Hvordan det ender, er ikke godt å si. Slutten er åpen.

En slik historie har vi hørt før, kan vi tenke, både i litteraturen og på film. Og flere  filmer fra India, handler om vold og problemer. Om voldtekter og overgrep mot kvinner. Men denne historien blir fortalt dempet og tilbakeholdent, og de korte samtalene blir dermed betydningsfulle. Dagligliv, rutiner, blikk og ord viser hvordan forholdet mellom dem utvikler seg.  En stille dramatikk, som er mye mer effektfull enn bomber og granater. Det er en genial og virkningsfull måte å lage et portrett av en fattig, indisk, kvinne, enke til og med. For det er den spinkle hushjelpen Ratna som blir større, tydeligere og skinnende til siste slutt.

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s