Sommergjester

 

I fjor var de tidlig ute. Da vi kom til hytta i skogen, lå de og lata seg ved hytteveggen. Etterhvert vente vi oss til det, de var jo ikke aggressive, men forsvant når vi kom for nær. En dag var de borte. De hadde skifta ham og visittkortet som lå igjen, var et lysegrått, skimrende ormeskinn.

I år har vi fått andre gjester. Vi aner ikke hvordan de ser ut, hvor mange de er og hvor lenge de blir værende. De usynlige gjestene viser seg nemlig ikke på dagtid, men de høres om natta. Særlig når hunden bjeffer. Hva er det egentlig de driver med? Lydene kommer fra alle kanter i vegger og tak, de romsterer, mjauer og piper.

De ble oppdaga av gjestene som var her før oss. De hadde sett et dyr komme løpende forbi, sto det i hytteboka. Da det samme skjedde neste kveld, dro de fram bøker om pattedyr og rovdyr fra hyttebiblioteket. Det er mår, mente de. Et nattdyr som kommer seg inn overalt og hullet trenger ikke være større enn et hønseegg. Den yngler under hytter når den ikke finner hule trær. Ungene mjauer når mora kommer med nattas fangst: ekorn, fugler, egg, eller andre gnagere. Da begynner spetakkelet. Ikke rart det blir litt rabalder og ommøblering når maten er under hus og skal fordeles på flere sultne gjester. Etter måltidet kommer det vond lukt.

Måren er sky. Å se den på nært hold, er sjelden, sier vi til barna som er med oss på hyttetur. Og de leser mårens latinske navn i boka høyt for oss og mener at reven og måren er i slekt. Minstemann vil høre fortellingen om revungen som stjal tøffelen til bestefar. Den kom helt bort til oss. Men det er lenge siden og nå har vi ikke sett rovdyr her på flere år. Mår er fredet og vi skal ikke jage bort gjestene, eller stenge dem ute, det er vi som må ta hensyn. De drar sin vei når ungene er store nok.

Vi stiller oss diskret ved vinduet for å oppleve det magiske øyeblikket når måren viser seg. En ekte naturfagstime. Klokka nærmer seg åtte om kvelden. Der er’n, roper barna, men det er bare et glimt av det søte hodet til måren vi får se før den spurter av gårde i motsatt retning. Kvelden etter til samme tid er vi på plass igjen. Klokka passerer åtte og vel så det, men ingen mår i sikte.

Kanskje har gjestene allerede forlatt åstedet neste gang vi kommer, og visittkortene de etterlater seg ligger spredd omkring. Oppryddinga overlater de til vertskapet. NB. Hullet i grunnmuren må tettes, det er nok større enn et hønseegg, skriver vi i hytteboka.

Publisert i KK 24. juli 2019

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s