Ut og stjæle hester

Jeg tenkte at det må være nesten umulig å lage en film av boka til Per Pettersson. Hvordan skal man få fram den litt uhyggelige, spente og dulgte stemningen? Dialogene er få og de bare antyder noe som ingen vil snakke om. Men jeg synes Hans Petter Moland har tatt et vellykket grep når han bruker naturen som formidling av et ordløst drama som foregår fra begynnelse til slutt. Tempoet varierer. Styrtregn,  storm, sakte, rinnende elver, fuglesang, sollys gjennom grønne grener, buldrende tømmer,  hestestramp og skuddsalver er bilder som akkompagnerer et landskap der gårdene ligger avsides og en ikke deler sine sorger med andre.  Her er det absolutt på sin plass å løfte fram fotografen, Rasmus Videbæk, som vant Sølvbjørnen i Berlin. Sant å si tror jeg Hans Petter Moland er en av  få norske  filmregissører som kan klare å lage en film som er så vakker og uttrykksfull uten mange ord. På mange måter syns jeg handlingen i boka kommer tydeligere fram i filmen. Den er mer fortettet, de dramatiske høydepunktene og  tausheten etterpå  skaper en fin balanse. Det lille som blir sagt mellom to av hovedpersonene Trond og Lars, blir betydningsfullt og litt komisk. Trond: Jeg veit hvem du er, Lars: Jeg veit også hvem du er, Trond: Ja, jeg tenkte det.

Historien foregår på flere plan, de som nå er voksne, tenker tilbake på barndommen og hva som skjedde den gang, og det er flere personer inne i bildet, som kan være litt vanskelig å holde styr på. Minnene fra barndommen, blir vist i bilder eller med voice over. Det gjelder særlig Trond, fantastisk godt spilt av Stellan Skarsgård, han er som skapt for den rollen. Forholdet mellom han og den jevnaldrende Lars (Bjørn Floberg,  i kanskje en av sine beste roller) i voksen alder, er rørende fortalt. Hovedhistorien utspiller seg sommeren 1948 da unge Trond (spilt av Jon Ranes) og hans far  (Tobias Santelmann) bor  på ei hytte i skogen, rett ved grensa til Sverige. Forholdet mellom dem drives heller ikke fram av dype samtaler, men av hva de gjør sammen, tømmerhogst, lek, og dramatiske hendelser som berører dem begge. Det er en drakamp mellom dem. Ungguttens gryende seksuelle oppvåkning, sjalusi og  hva han lærer av å arbeide hardt sammen med andre voksne menn, blir skjellsettende.  Det er langt fra en sommeridyll han får oppleve, men minnene er sterke.

Det er mange andre, fine enkeltepisoder mot slutten,  men det er ikke helt lett å få alt til å henge sammen, så jeg mener filmen hadde stått seg like bra om den hadde vært litt kortere.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s