Cold war

Polske filmskapere altså. Kieslowski er vel den som er best kjent, han med filmene Veronicas to liv og Blå, hvit og rød.

Cold war er laget av Pawel Pawlikowski, han vant en pris for sin forrige film Ida, og jeg tror faktisk ikke jeg fikk sett den (!). Cold war er tilegnet hans foreldre, hvor tett den ligger opp til virkeligheten, aner vi ikke, men han lager en ildfull kjærlighetshistorie mellom to personligheter som både er like og ulike. Begge er lidenskapelige og egenrådige.  Det mest overraskende er den kvinnelige skikkelsen som er ualminnelig handlekraftig, uredd og selvstendig.

Historien blir fortalt i korte episoder der de to møtes på ulike steder, Polen, Berlin, Jugoslavia, Paris. Det starter i 1949 i Polen med to kunstnere Wiktor (Tomasz Kot) og Irena (Agata Kulesza) som reiser rundt på landsbygda for å ta opptak av polsk folkemusikk. Det er en gripende og inderlig opptakt hvor vi både får se nød og fattigdom på landsbygda og samtidig blir introdusert  til et gjennomgående tema i filmen: musikk og sang. De har fått oppgaven å dokumentere polsk sang og dans og føre de nasjonale skattene videre når det opprettes et institutt og et kompani, Mazurek ensemble,  som reiser rundt for å promotere polsk kultur. Unge håpefulle skal rekrutteres og må prøvesynge for Wiktor og Irena. Personligheten til en av de unge sangerinnene Zuzanna (Joanna Kulig) viser seg i en av de første scenene der hun velger å framføre noe annet enn de andre. Wiktor ser at hun er talentfull, ikke bare på grunn av sangen og dansen, men fordi hun har en spesiell utstråling. Det oppstår søt musikk mellom de to, selv om Wiktor blir advart om at Zuzanna har en mørk fortid, hun har sittet i fengsel.  Den feiende flotte Wiktor (Tomasz Kot som har blitt nevnt som en av kandidatene til å spille den nye James Bond) og Zuzanna blir kjærester, men det må skje i det skjulte. Kjærligheten overvinner alt selv i et strengt religiøst land bak jernteppet.

Det er et interessant og krevende konsept Pawlikowski har valgt for å fortelle denne historien. I korte glimt og episoder med få replikker skildres møtene mellom dem. Ettersom Mazurek ensemblet drar på turné til andre land, åpner det seg muligheter. I Berlin bestemmer Tomasz seg for å krysse grensen til Vest Tyskland, og hva som skjer med Zuzanna og hennes valg, kan en undre seg over. Seinere dukker hun opp i Paris på jazzklubben L’Eclipse, der Tomasz spiller piano i et jazzband. Det er både tiltrekning og konflikter mellom de to, og stadig skjer det noe uventa som forandrer forholdet og intensiverer lidenskapen. Det handler også om tilhørighet, om å bli i Polen eller dra til et vestlig land.   Forholdet blir mer intenst og alvorlig mot slutten av filmen. Jeg syns den kvinnelige skikkelsen, Zuzanna, også kalt Zula når hun begynner å synge jazz, er den mest interessante. Hun er både tøff og smart og tar opportunistiske og dristige valg for å redde seg selv og andre. Kan minne om Jeanne Moreau, eller en blanding av Moreau og Scarlett Johansson? Tomasz er en den høye, mystiske mørke, men vi blir ikke så godt kjent med han. Det endrer seg litt mot slutten.

Bakteppet om etterkrigstida i øst Europa på 50-60 tallet blir vist i nakne, enkle svart-hvitt bilder  av landskap og utsøkte enkeltscener, spesielt musikalske.  Blant annet i et klipp der myndighetene vil kutte ned på polsk folklore til fordel for politisk oppbyggelige sanger for å vise takknemlighet til Sovjet.  Mazurek ensemblet ifører seg skjorter og uniformer og framfører en entusiastisk hyllest til  Stalin som stråler opp på et stort bilde bak koret. En kraftfull og humoristisk scene. Noen av tilhørerne blir forarget og støtt av det politiske innslaget, men ikke Tomasz.

Et annet høydepunkt er i Paris der Zula framfører en jazzversjon av en polsk kjærlighetssang ( en gjennomgangsmelodi i filmen),  og seinere hiver seg rundt på dansegulvet til  Rock around the Clock. Tomasz vrenger sjela si på tangentene i den mørke jazzklubben.  Til sammen skaper episodene og de velvalgte klippene et stemningsfullt og levende bilde av etterkrigstida i Europa. Men det er mange andre gåtefulle detaljer og spor som ikke blir oppklart,  som en kan grunne på etter teppefall. Legg for eksempel merke til det første og det siste møtet med kirka i det øde landskapet.

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s