Beast

Denne psykologiske thrilleren foregår på en engelsk øy, Jersey. En øy med fjell og hav rundt passer godt til historien om hva som kan skje i små, trange samfunn.

Hovedpersonen Moll er 27 år og bor fortsatt hjemme hos sin familie, med en kontrollererende mor og en syk far. Det starter med Molls bursdagsfeiring. Hun føler seg utilpass og ensom. Merkelig nok framstår  hun som familiens sorte får eller elefanten i rommet, som vi sier nå,  noe skremmende som vi ikke vet hva er   Den borgerlige fasaden og krampaktig vellykkethet knuger og holder henne nede.  Molly er forknytt, har lav selvtillit og skader seg selv. De første scenene tegner et knapt og effektivt bilde av denne unge kvinnen.  Hun er som en tikkende bombe, det vises med ansiktsuttrykk og mimikk. Mesterlig spilt av av Jessie Buckley. Etterhvert får vi vite hva som skjuler seg i Molls fortid, hva hun har gjort som er grunnen til at hun blir overvåket av familien og beskrevet som «vill». Da begynner det å bli spennende.

Hun forlater bursdagsfesten og treffer en ung mann, som er like «vill» som henne, en jeger fra skogens dyp, der urkreftene rår. Han kan sloss og forsvare seg og lar seg ikke kue av Molls familie, som ikke godtar en villmann med lavere sosial status. Tiltrekningen mellom dem bygger seg gradvis opp.  Det gnistrer av lidenskap mellom de to. Scenene som ender med at Moll til slutt flytter sammen med kjæresten Pascal, er strålende. . Endelig er hun fri fra familiens lenker, men nissen flytter med på lasset.  På samme tid går det en morder løs på øya som har tatt livet av flere ung kvinner. Politiet har ikke funnet den skyldige og ryktene går, mobbere tar saken i egne hender og peker på  marginale og utstøtte menn. Det viser seg at Molls kjæreste har vært i politiets klør tidligere.

Tvilen sniker seg inn i Molls sinn, som er ganske skjørt og forskrudd fra før. Er det Pascal som er morderen? Han blir mistenkt og forhørt.  Moll blir utstøtt og hetsa av øybeboere som mener hun er suspekt fordi hun er kjæreste med Pascal.  Det gir næring til hennes indre demoner om overgripere og mordene som har skjedd.  Selv om Pascal blir frikjent,  blir de to isolert, forholdet deres knaker i forføyningene og Moll er fortsatt i tvil om han er uskyldig eller ikke.  Har de fortalt hverandre sannheten om seg selv og fortida? Vi er like du og jeg, sier Moll, men helt til siste slutt er vi i villrede om hva som er løgn og sannhet  når det gjelder de to.

Det er blitt en rå, spennende og uhyggelig film, der det syder av tiltrekning og villskap mellom de to turtelduene, eller beasts om du vil. Det var ekstra skummelt for meg som gikk på en kveldsforestilling og satt helt alene i salen så lenge filmen varte. Det hele bæres fram av Moll (Jessie Buckley) som gjør en fantastisk innsats, mimikk, det ville, lunefulle og det gale, alt speiler seg i hennes ansikt. Pascal er en sjarmerende ung mann, både tålmodig og med heftig temperament. De to kler hverandre godt. Vi tror på begge  -men de er og forblir gåtefulle. Dessverre er slutten på historien temmelig mislykka, piffen går ut av ballongen, og det blir en særs pinlig avslutning.

Det er et imponerende debutarbeid av filmskaperen, Michael Pearce og som sagt strålende innsats fra hovedpersonene Moll (Jessie Buckley) og Pascal (Johnny Flynn).

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s