BlacKkKlansman- Spike Lee

Spike Lee er en filmmaker jeg har fulgt opp gjennom åra. Do the right thing,  Malcolm X og Tales from the hood er noen av filmene jeg husker. Det er både viktig og spennende å følge afroamerikanske filmskapere og deres perspektiv på det amerikanske samfunn.

I Spike Lee´s siste film tar han utgangspunkt i en såkalt true story, hvor true den er er ikke godt å si. Inspirert av en sann historie er vel mer korrekt.  Historien er virkelig oppsiktsvekkende og handler om en afroamerikansk politimann som får i oppgave å infiltrere ku klux klan på slutten av 70 tallet. Ron Stallworth, som detektiven het, arbeidet i Colorado Springs, og han klarer overraskende nok  å oppnå medlemsskap i KKK og oppnå høy status i den lokale avdelingen. Hvordan var det mulig? Det er ikke til å tru. Med sitt åpenbare afroamerikanske utseende var han jo den fienden KKK ønsket å rydde av veien.  På telefon derimot kunne Stallworth utgi seg for å være hvit rasehater fordi han mestret både den hvite middelklassens språk og den afroamerikanske måten å uttrykke seg på. Det aller merkeligste er hvordan han klarte å å vinne David Duke’s (den øverste sjefen i KKK) fortrolighet. Det åpna alle dører. Utvekslingene mellom de to på telefonen er fornøyelige og tankevekkende. Duke er helt sikker på at Ron ikke er svart fordi han snakker som hvite amerikanere.  «De svarte har et annet språk, det er lett å avsløre, mener han.

Ron trenger en dobbeltgjenger med annen hudfarge som stiller opp på intervjuer og møter med andre klansmenn. Dermed stepper hans hvite, jødiske kollega inn som Ron’s alter ego. Det sies at de to klarte å infiltrere KKK, avsløre deres metoder og forhindre voldelige angrep.

Dobbeltspillet er en utmerket inngang til å lage en dramatisk fortelling med humor.  Det oppstår forviklinger når den ekte og den virkelige Ron er på nippet til å bli avslørt, den ene er jøde og den andre svart, så det ville bety to fluer i ett smekk for KKK. Ron får også i oppgave å gå på Black Power møter for å få tak i informasjon om svarte bråkmakere og blir mer bevisst på det politiske alvoret når han overværer et møte med Stockley Carmichael.

Karakterene er tegnet med lett strek og det  er fullt av slapstick  og vittige situasjoner. Men under den spøkefulle tonen ligger et  mørkt og reelt budskap om vedvarende forakt og rasehat. Mens KKK tilhengere lar seg underholde av av den rasistiske filmen The birth of a nation (Griffiths, 1915), sitter Black Power studenter og hører på skjebnen til afroamerikanere som har blitt lynsjet.  Under hele forestillingen  er det flere utsagn og innsmett som peker mot det utrolig som skjedde da USA fikk en president med valgspråket Make America great again. En aldrende David Duke er fortsatt beredt til å forsvare den hvite rases overlegenhet. Og vi får se klipp av nynazister som marsjerer i gatene og politiet i aksjon i Charlotteville. He is dead but he won´t lie down.

Det er blitt en spennende og underholdende film, som  jeg tror vil bli sett av mange. John, sønnen til Denziel Washington spiller den ekte Ron, Adam Driver hans «jødiske» kollega mens Laura Harrier er den kvinnelige Black Power lederen. Det er en spenningsfilm som holder deg våken i de mer enn to  timene den varer, men forvent ikke en karakterstudie av hovedpersonene – den er situasjons-  og action basert og  handler om skremmende, faktiske hendelser og holdninger. Den er litt for lang, etter min mening.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s