Vinterreisen til Cuba 2018

IMG_2592
Cuba er vårt
IMG_2705
Loma del Taburete Las Terraza

Dette er første reisebrev fra fire ukers reise på Cuba. Vi starter med det viktigste. Hva er det vi liker best i dette landet som får oss til å komme tilbake?

Underveis på denne turen har vi truffet folk som stilte det spørsmålet.  De lurte kanskje på hvorfor vi drar dit for tredje gang. Er det på grunn av fine strender, flott landskap, deilige temperaturer, dans og musikk, hyggelige folk, eller nysgjerrighet på å lære mer om den cubanske revolusjonen og finne ut hvordan det er der nå? Alt dette og mer til.  Tilfeldigheter spilte inn, foruten tidspunkt, vær og vind, ja for dere har vel hørt om syklonene som feier over Cuba og andre land i Karibbien, og at vi har erfart at det er veldig lett å være turist på Cuba. Sutelaust. Som mange av dere vet, reiser vi så å si alltid på egen hånd og vi visste at det er veldig greitt å finne både overnatting og transport uten å ha planlagt så mye, at det er veldig trygt der, lite kriminalitet og en trenger ikke bekymre seg for bombeattentater og geværmenn som skyter elever.  Det skjedde i Florida mens vi var i landet.

En trenger ikke å bekymre seg som turist på Cuba. Det er politi over alt, både langs motorveier og i gatene, uten at vi ble skremt av det.

Før vi skulle dra, tok jeg en titt på Trip Advisor for å få noen lokale tips, og da dukka det opp en setning med rød skrift, Travel Alert fra Usa, vær på vakt, det er farlig på Kuba, sto det. Det hadde blitt satt ut rykter av Trumpen om at amerikansk ambassadepersonell på Kuba hadde blitt utsatt for mystiske strålinger. Fake news, spør du meg. Er det virkelig noen som tror på det? Kanskje har det  bidratt til at det ikke var så mange turister i landet som det pleier å være i høysesongen fra november-desember til mars. Amerikanere vi traff sier det er restriksjoner på å reise dit, de kan ikke dra på egen hånd, bare i gruppe og reisen må bestilles gjennom reisebyrå. Det er altså ikke kubanske myndigheter som har funnet på dette, men amerikanske. Det er så lett å skylde på de fanatiske kubanske kommunistene som gjør livet vondt og vanskelig for både kubanere og amerikanere. Det er ikke lett for cubanere å komme seg til USA heller, reisen er dyr og de må dra via et tredjeland, Colombia feks. Få har råd til det. Heller ikke enkelt for dem å få visum til Europa. Det er lang ventetid, og som regel blir det avslag, på linje med det innvandrere fra andre land opplever. Men, om kubanere ikke kan dra utenlands, kommer verden til dem, gjennom stuedøra deres bokstavelig talt. Turismen er en stor og viktig inntektskilde for landet. Det summer av fremmede språk , særlig fransk, tysk, spansk og italiensk, men også ungarsk, slovensk, russisk, finsk, kinesisk, japansk, svensk og dansk. Sjelden engelsk og norsk. Vi traff bare to norske på fire uker før vi kom til tilbake til Havana der vi dumpa midt oppi en gruppe på 30 norske. Guiden mente at nordmenn flest ikke var så innstilt på å reise på egen hånd. Merkelig, vi har truffet nordmenn overalt på andre reiser i verden.

Tilbake til svaret på spørsmålet om hva vi liker best på Cuba som gjør at vi drar ditt enda en gang. Den viktigste grunnen er Casa particular, en cubansk genistrek som ble klekket ut for flere år siden.

Det første bildet er fra casa particular i Cienfuegos, de to neste fra Playa Larga

Casa particular

Da vi besøkte landet første gang i 2011, fikk vi tips fra venner og bekjente som ledet oss inn på riktig spor fra første stund. Casa particular, private hjem, var et stikkord. Alle hotell er statlige, men myndighetene hadde åpnet for at private kunne ha overnattingsgjester i sitt eget hjem. Det kunne være en ny inntektskilde for cubanske familier. Det er både rimeligere, bedre og morsommere å overnatte privat. Siden den gang har systemet blitt utvida fra å være enkelt og beskjedent til å bli nærmest som et lite familiehotell enkelte steder, et airbnb. I 2011 var det bare lov å leie ut to rom, i 2014 var det utvida til 4 og i dag fins det etter sigende noen som leier ut 9 rom! Rommene er enkle, det er som oftest to store senger, med eget bad, aircon, vifte og god standard. I motsetning til mange airbnbn i andre land, er eierne tilstede og hjelper deg under oppholdet. Jeg har ikke helt klart for meg hvordan kravene til eiernes tilstedeværelse er, om det er lov å leie ut et helt hus uten at de selv bor der, men uansett finner cubanerne sine løsninger. I cubanske familier er det ikke uvanlig at flere generasjoner bor sammen, eller i nærheten av hverandre og det er alltid en onkel, tante, niese eller nevø som kan bli innlemmet i foretaket. Casa particular gir arbeid til flere, også utenom familien.

Når det gjelder casa, er det mye å velge mellom. Det er egentlig ikke nødvendig å bestille på forhånd for tilbudet er stort og variert. Noen har mer “luksuriøse” rom i en egen turistetasje, mens familien holder til i første etasje. Jeg undrer meg litt over det, men noen gjester foretrekker privacy. Da kommer man ikke så tett på livet i vertsfamilien. Selv foretrekker vi å bo på samme nivå og spise ved samme bord som utleierne.

I 2011 var det vanlig at en inntok sine måltider på casa particular. Det var konkurranse om hvilke casa som hadde best mat. Hjemmelaget var alltid det beste og det ble servert både frokost og tre retters middag. Etterhvert har dette avtatt, avhengig av hvor du befinner deg. I større byer, som for eksempel Havana og Santiago de Cuba, er det få, om noen, som tilbereder middag for sine gjester, de tilbyr bare frokost. Grunnen er at det også er åpnet for private restauranter, som det er blitt stadig flere av byene. Paladar het det før, en liten restaurant der de kunne tilby hjemmelaga, rimelig mat. Nå er det mange flere og større restauranter å velge mellom. På mindre steder kan du spise der du bor. Alle casa tilbyr frokost.

Det aller viktigste med å bo i casa particular er den servicen du får, de byr på seg selv med en enestående, personlig oppfølging av dine ønsker, enten det gjelder samtaler, tips om ekskursjoner og severdigheter, og ikke minst videre transport og overnatting. Derfor kan du ta det helt med ro, bli en dag til om du vil, ta en spontan avgjørelse og vertskapet ringer til neste sted du vil besøke og bestiller for deg. Det er et stort usynlig men effektivt nettverk av forbindelser mellom casas particulares over hele landet. På den måten kan du regne med å få omtrent samme standard hele veien. Og om det skulle vise seg at rommet du har bestilt er opptatt,  fins det alltid en annen løsning i nabohuset. Når det gjelder taxi transport, er det drøssevis av amigos eller familievenner som stiller opp. Alt ordner seg på Cuba. Det tar litt tid å venne seg til å senke skuldrene.

Det sier seg sjøl at jo flere gjester det er i et casa particular, desto mindre tid kan vertskapet bruke på hver og en av gjestene. Vår erfaring på årets reise er at det flere steder er for mange casa particulares til utleie. Det er særlig synlig i Vinales for eksempel, der så å si hvert hus bortetter har utleie. Det står også uferdige boliger der eieren har begynt på en ekstra etasje, men ikke klart å avslutte arbeidet. Byråkratiets kvern maler langsomt og det er vanskelig å finne pålitelige leverandører i byggebransjen. Da det så ut til å bli en mer forsonlig tone mellom USA og Cuba og Obama og Raul Castro hilste på hverandre, fikk cubanere forventninger om at det ville komme mange flere amerikanske turister i nær framtid. Det førte til byggeboom, men under Trump er døra blitt lukket og det er altfor mange casas på markedet.

Cuba er vårt, sier cubanerne. Dette og mye annet skal jeg komme tilbake til et seinere reisebrev.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s