Happy End

Jeg hadde ikke så store forventinger til Hanekes siste film, Happy End. I salen satt det tre personer pluss meg. Han er ikke blant mine favoritter.  Men han kan overraske og er uforutsigbar. Dessuten var filmen fransk. Amour var en film han fikk mange priser for, men jeg var ikke blant dem som vurderte den så høyt.

I Happy End møter vi en fransk borgerlig familie i Calais, familien Laurent, en typisk borgerlig fransk familie vil jeg si, ettersom det lenge er uklart for meg hvem som bor sammen med hvem, som er gift med hvem, har vært gift med hvem, kjæreste med hvem, er barnet til hvem, elskeren til hvem osv.

Filmen starter med at vi får se flere videosnutter med tekst om hva en dame gjør på badet før hun legger seg. Deretter skjer det to dramatiske hendelser. Kvinnen vi har sett på video befinner seg i forkommen tilstand på et  sykehus etter det som sies å være et selvmordsforsøk, og på en byggeplass som eies av Laurent familien, blir arbeidere skadet i en  alvorlig ulykke. Nokså forvirrende åpning og det tar lang tid å kople personer og hendelser sammen.

Gradvis får vi et fragmentert  og overflatisk blikk inn i denne familien som består av Georges, en gammel far på 85 år (Jean Louis Trintignant), hans datter Annie (Isabelle Huppert) og sønn Thomas (Franz Rogowski), Annies sønn Pierre (Mathieu Kassovitch), Thomas’ kone Anais og hans to barn. Den eldste heter Eve (Fantine Harduin) og er Thomas’ datter fra tidligere ekteskap. Samtalen rundt bordet gjør oss ikke akkurat klokere på hvem de er og relasjonen mellom dem. De to som fanger min interesse er den gamle faren og Eve. Videre følger vi forholdet mellom Annie og sønnen, det er ikke lystelig og jeg synes at det er både slapt og for knapt, lurer på hva vitsen er med å ha det med i det hele tatt, men det er vel for å vise den skakkkjørte og dysfunksjonelle familien. Sønnen blir slått og sparket av en mann han oppsøker og det er ikke klart for meg hvem den personen er, men det dreier seg visstnok hendelsen på byggeplassen.

Annie har en engelsk kjæreste som tydeligvis har en rolle når det gjelder familien Laurents økonomiske og juridiske oppgjør etter ulykken på byggeplassen, men som bare forblir en uinteressant statist.  I det hele tatt er Annie og Isabelle Hupperts tolkning en skuffelse. Broren Thomas Laurant blir vi heller ikke særlig kjent med.

Hadde det ikke vært for gamlingen på 85, glitrende spilt av Jean Louis Trintigant, og Eve (Fantine Harduin) ville jeg kjeda vettet av meg.  Begge to er interessante skikkelser og ligner hverandre. De er begge villige til å gå over streken, til den ytterste grense.

En annen scene som er glimrende er da Annies sønn inviterer inn afrikanske flyktninger til morens forlovelsesselskap, han er narren, den som peker nese til til det borgerlige, overflatiske skuespillet. Samtalen den gamle mannen har med frisøren sin er også fin.

Hvis denne omtalen ser forvirrende ut, er det fordi jeg syns det var vanskelig å forstå de små mosaikkbitene Haneke forsøker å sette sammen. Jeg forstår dessverre ikke hva han vil med denne filmen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s