Sofia Coppola The beguiled

Sofia Coppola er en spennende filmskaper. Hun er uredd og går sine egne veier. Hennes siste film  er basert på en roman  og handlingen er lagt til borgerkrigen og sørstatene. Det ble laget en annen filmversjon av boka i 1971, med Clint Eastwood i den mannlige hovedrollen. Noen anmeldere mener at den var så mye bedre enn Coppolas , men jeg har ikke sett den og syns bare det er strålende at det er en kvinne som gjør noe nytt og annerledes.

Tittelen er ikke akkurat fengende, the beguiled, hva betyr det? Hadde bare en vag anelse om ordets betydning, to beguile is to charm, attract or interest, sometimes in order to deceive, står det i min Cambridge dictionary. Forførerisk? Kanskje Forføreren hadde vært noe? Men  det ville ikke vært helt dekkende for historien,  «sometimes in order to deceive» er et treffende stikkord. Noen kan forføre deg med sjarm og overtalelsesevne til å gjøre noe du seinere blir skuffet over. For i denne filmen er det både forførere, skuffelser og lurendreiere.

Borgerkrigen er et bakteppe,  vi hører skudd, ser røyk og soldater som passerer det staselige  hvite sørstatshuset  med en gedigen hage. Huset og hagen hviler i en bedøvende, vakker stillhet, med duse farger når sola skinner mellom de høye, skyggefulle trærne. Det er en drømmeaktig ro bak hagegjerdet,  mens krigen herjer utafor.  Ei jente går i skogen og plukker sopp da hun finner en hardt skada mann, en soldat fra fiendens tropper, som ber om hjelp. Hun klarer å få han med seg til det hvite huset der Martha (Nicole Kidman) driver en internatskole for unge jenter. Her blir den sårete soldaten pleiet av Martha og hennes nestleder Edwina (Kirsten Dunst) på tross av faren for å bli oppdaget og straffet av sine egne. De er sikre på at han kommer til å dø av skadene. Men idyllen og roen i huset er brutt.

Resten av filmen handler om hvordan Korporal John, opprinnelig irsk (Colin Farrell) som riktignok bare er en lønnet leiesoldat, forandrer den lille flokken av unge jenter og de to voksne kvinnene.  Damene og ungjentene er tekkelig kledd i lange kjoler og har ingen erfaring når det gjelder nærkontakt med det annet kjønn.  Coppola viser tiltrekning og motstand, erotiske spenninger, misunnelse og sjalusi. Samtidig vet de ikke om John er til å stole på. Han er en fremmed. Er han farlig? Hvem forfører og lurer hvem?  Det er både et dramatisk. lekent og fornøyelig spill som foregår i huset bak lukkede dører. Damene er både omsorgsfulle, handlekraftige, ufordragelige og slu. Korporal John er både sårbar , skremmende og  menneskelig. Det er er en troverdig historie som bygges opp.  Uhyggen ligger som en truende sky over dem og kan fort slå gnister. En maktkamp pågår, men det er damene som sitter ved rattet. Slutten er spennende, ironisk og litt overraskende.

Flotte skuespillerprestasjoner, særlig fra en av mine favorittskuespillere Nicole Kidman og Kirsten Dunst, samt flere av de unge jentene i pubertetsalderen. Colin Farrels rolle er vanskelig, han er tvetydig, men blir mer synlig etterhvert.

Flott film, god underholdning!

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s