Snøleoparden

Den kom nærmere og nærmere landsbyen i Spiti dalen. Noen hadde sett den og da ble andre også oppmerksomme på sporene i snøen. De studerte dem og konkluderte med at det var en gammel mann, en aldrende snøleopard.

En dag oppdaga de at han forsynte seg av maten deres. De trodde ikke han ville finne det de hadde gjemt unna. Det var ikke mye, men det ble oppstuss av det. Tilgangen på mat er vanskelig i landsbyen Kibber i Himalaya, de må klare seg med lite og håpe de kommer velberga gjennom vinteren

De eldre landsbybeboerne forstår hvordan snøleoparden har det når kulda hugger tak i knær og ledd og det rumler i magen.   Han var blitt for gammel og svak til å jakte. Han som hadde vært den djerveste av alle, var nå en feiging som nedverdiget seg til å ta en jafs av mat han ikke hadde fanga sjøl. Det hjalp ikke at menneskene godtok at han stjal mat . De straffet han ikke, selv om det var noen i landsbyen som slo frampå om å avlive han. Nei, sa de andre, han er som en av oss, vi må behandle han med respekt. Han syns sikkert det er ydmykende at han ikke lenger klarer seg sjøl. Vi må hjelpe han med å få en verdig død. Hver dag samla vi oss på klippen og fulgte med på hans bevegelser. Han så nesten ikke på oss, men sendte oss et plaget blikk som kommuniserte at vi skulle la han være i fred, forteller de. Så vi respekterte hans ønske om å forlate livet på den måten han ville.

21. februar døde den gamle leoparden. Villmarksdepartementet i India – som skal beskytte og overvåke den sjeldne og truede arten, bestemte at den skulle kremeres. Det ble en verdig seremoni der landsbybeboerne samlet seg rundt han og tok farvel. Den rørende historien om Kibber beboerne og snøleoparden er løfterik med tanke på framtida, mener departementet. Det er en betydelig andel snøleoparder flere steder nord i India og det gir resultater å lære opp landsbybeboere til å forstå mer av leopardens liv og forholdet mellom rovdyr og mennesker.

Indo-Asian News Service forteller ingenting om hva slags mat leoparden stjal. Beboerne i fjellandsbyen var buddhister og vegetarianere, sies det. Men det er jo ikke snøleoparden. Så jeg begynner å lure. Han nøyde seg vel ikke med grønnsaker. Hadde vegetarianerne gjemt unna litt geitekjøtt eller ferske geiter i fjøset? Eller gikk han løs på menneskene? Var det noen av buddhistene som var villige til å ofre sitt liv for leoparden?

Publisert i Klassekampen 20.4.17

 

2 kommentarer om “Snøleoparden

  1. Dette var en interessant historie. Leste mer om det og det var nok buskapen som leoparden livnærte seg av. Snøleoparden er fredelige dyr, de angriper bare hvis de
    selv blir angrepet med stokker. Dette i motsetning til den vanlige leoparden som angriper og dreper hvert år mange i India

    Liker

    1. Jeg skjønte det jeg også – de siste funderingene var for å sprite opp historien, dikterisk frihet vettu. Når de ikke lenger klarer å jakte, som denne gamlingen, så oppfører de seg sikkert som alle andre ville dyr, de kommer nærmere mennesker og kan gå løs på dem også. Vegetarianerne i fjelllandsbyen tar seg vel også en kjøttbit nå og da, tenker jeg.

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s