Safari på Sri Lanka

16938822_10154429983896647_4638452157115719508_nDel 7, vinterreisen Sri Lanka – India

Etter de grønne fjellturene, la vi goretex sko, vindjakke, votter, ullgenser og gåstaver nederst i sekken, Bård vil nok ha understreket at det bare er ett sett gåstaver. Vi gjemmer det bort til vi kommer tilbake til vinterlandet.  Nå var det tid for safari. Vi trodde ikke noe på det som sto i guidebøkene om at safari i Sri Lanka (SL) er minst like bra som i Afrika. Sannheten er at de ikke kan sammenlignes, de er helt forskjellige. Vi måtte bare glemme det vi har opplevd i Afrika,   Sri Lanka er annerledes.

Parken over alle parker sies å være Yala nasjonalpark. Den ligger sørøst for Uda Walawe, helt nede ved kysten.Det er der leopardene befinner seg. Vi hadde hørt og lest mye om Yala, den er stor, mye større enn Uda Walawe, men ettersom den har alt å by på, både elefanter, krokodiller, sjakaler, bøfler, leoparder, villsvin, og et vell av forskjellige fugler, er den også den mest etterspurte, en I was there park. Alle vil dit og det er mye mas og kjas fra dem som kaller seg sjåfører og guider som fallbyr sine produkter. Dermed bestemte vi oss for at vi ikke ville dit, det var både dyrt og masete. Ikke var det sikkert vi fikk se leopard heller.

Uda Walawe, er en Yala light versjon, en liten park som hadde nesten alt, bortsett fra leoparder.Tidlig om morgenen suser jeepene av gårde  for å komme først, det er allerede lang kø. Alle hoteller og gjestehus med respekt for seg sjøl, har en sjåfør med bil  å anbefale. Sjåføren vår er grei nok, men plutselig dukker en annen fyr opp der vi sitter og venter. Han har caps og fettete hår som stikker ut i nakken, har på seg noe som ser ut som en safari uniform, og begynner å snakke om guiding. Om dere vil ha guide, må dere  tipse han med et par tusen rupies, sier fyren. Det er riktignok bare 100 kroner, men hvordan kan vi vite at han er god, at han er verd prisen? Problemet vi har støtt på flere ganger er at det er få som snakker godt engelsk. Den er umulig å forstå. Og når jeg sier umulig, så mener jeg umulig. Det har ikke noe med rar aksent å gjøre. Da Sri Lanka ikke lenger var under britene og kunne bestemme selv, innførte de regelen om å ha  bare to offisielle språk, singalesisk og tamilsk, engelsk forsvant. Seinere forsvant også tamilsk. Sri Lanka innførte gratis utdanning for alle i 1943. Fantastisk! Men det er vel så som så med kvaliteten på skolene og undervisningen, særlig når de befinner seg på landsbygda.Min singalesiske venn fra Kandy, S.B., forteller at det er stor pågang på Universitetene og det er nesten like mange jenter som gutter som søker seg til medisin og jus. Men det er få damer i offentligheten. «De  vil heller gifte seg og være hjemmeværende, hevder han, de bare pynter seg med høy utdanning». Dette inntrykket får vi stadig bekreftet.

Men tilbake til fyren som tydeligvis ville være guiden vår, nei takk, sa vi, nei takk, driks er noe vi gir om vi er fornøyde. Da snudde han på hælen og forsvant. Og den stakkars sjåføren som ikke kunne engelsk og ikke var guide, gjorde så godt han kunne. Først seinere  når jeg kikker på inngangsbilletten, får jeg vite at guide er inkludert i prisen.

Uda Walawe viser seg fra sin beste side denne morgenen, sol, elefanter og krokodiller, samt bøfler, apekatter og mange fugler. Men det er noe som mangler. Elefantene er små, annerledes enn de afrikanske, og ingen av dem har støttenner. Jo men, se der er det en, sier sjåføren. Det er en liten elefant med små melketenner. De er jo så små, syns nesten ikke. Fin safari, oversiktelig og rolig park, familievennlig. Men det blir ikke tid til å studere fugler når sjåfører og guider tror at det turistene helst vi se er så mange elefanter som mulig. Vi så fiskeørn og et stort ørnerede, men mange andre fugler fløy fort forbi. Det er ingen bokhandel der vi kan kjøpe fuglebok. Boka vår om fugler i  det sørlige India står i bokhylla hjemme, jeg ser den for meg.

På det lille familiedrevne hotellet Green hotel Udawalawe, hadde vi de samme språkproblemene. Ryddegutten som viste seg å være 24 år, ville gjerne snakke med oss, men det var helt umulig, han skjønte ingen ting dessverre. Det eldre, hyggelige ekteparet som driver stedet, var også vanskelig å forstå. Dermed kommer vi i kontakt med et britisk par, godt voksne, som er på bryllupsreise. De skal gifte seg i Ella og har med sri lankesisk bryllupsutstyr i sekkene. Det er ikke småtteri for brudgommen drar på en stor brodert stiv silkehatt og kjolen til bruden er lang og har flere lag.  De har tilbrakt noen uker i India og dermed får vi tips om gjestehus og guiding i Agra, samt invitasjon om å besøke nord England der de bor for å se på fugler. Det regnet som hadde vært spådd lenge, kom natta før vi dro og brudeparet kunne se fram til vielse opp i fjellene til akkompagnement av regn og torden.

Neste stopp for oss er fugleparken, Bundala bird sanctuary. Det viser seg å bli et høydepunkt, selv om det har akkurat har styrtregna og det er mye våtere enn vanlig i våtmarksområdet. I denne parken kan en kjøre i egen bil, hvis den klarer å forsere vanndammer og våtområder.  Vi bestiller offisiell guide i grønn uniform, det er inkludert. Han snakker bra engelsk, men det er litt vanskelig å forstå detaljer. Parken er nydelig, stille, med sanddyner, sjølinje, og på stranda mot havet overvåker de skilpaddenes liv og levnet. Det første dyret vi ser på lang avstand er en stor elefant, men ellers er det fugler og krypdyr, krokodiller som er hovedattraksjonen. Guiden ser  fugler med det blotte øye, han har ikke kikkert og spør om å få låne vår. Hvor mye koster den, vil han vite, med den lønna han får, må han nok se langt etter kikkert, som skulle være guiders arbeidsredskap i en fuglepark. Han peker på sjeldne fugler som black bittern, den lurer i sivet og vi ser ser bare nesa på den .  Vi er heldige, mener han, han hadde et par engelske turister her to dager på rad som  kom utelukkende for å se black bittern. Yellow bittern derimot er ikke så uvanlig, mens glossy Ibis, som vi også ser, er sjelden. Ellers får vi studert en flott, glitrende iguana på nært hold, mange forskjellige Kingfisher fugler, ørner, vadefugler, særlig vadefugler.

Vi overnatter rett ved Tissamaharama, populært kalt Tissa, ved Debarawewa, en innsjø med rikt fugleliv. Derfra kan vi sitte på verandaen og studere fugler og apekatter, våkne til fuglesang, se påfuglen som bruser med fjøra på toppen av et tak, og studere planter og dyr. Det er som å bo midt i en jungel. Tidlig morgentur langs innsjøen og tett på naturens undere  er en deilig start på dagen. Vi blir der litt lengre enn planlagt, turister kommer og går, og alle tar turen til Yala. Allerede første dagen kommer det en guide/sjåfør som vil overtale oss til å ta turen. Men vi holder stand. Etter to dager gir vi etter. Alle vi har snakka med har sett leopard. Yala er som nevnt en stor park, delt inn i blokker. I blokk 1 sies det å være 25 leoparder. Vi bestemmer oss for en halv dags tur, han mener det er best med hel dag. Så begir vi oss ut på den dyre safarien og håper på å få valuta for penga. Men vi har vært på  safari mange ganger, så vi vet at det dreier seg om «luck» for å se de sky leopardene. Sjåføren kjører som en villmann til inngangen og passerer skilt der det står at man skal kjøre varsomt fordi elefanter kan passere.

Vel framme, sier vi tydelig fra at vi først og fremst vil se leoparder. Det har allerede samla seg en del biler på et bestemt sted og vi sitter og venter og venter. Det tar tid, bilene trenger seg på, så får jeg et glimt av ryggen på en leopard inne i jungelen rett ved veien og en halv times tid seinere, ser vi leoparden gli sakte forbi ikke så langt unna, jeg ble så paff at jeg ikke fikk tatt bilde. Det første jeg tenkte var at jeg ville  se mer av den, komme tilbake neste dag. Men det ble det ikke noe av. Parken viser seg å være fantastisk, stor og flott, ikke noen flere biler der enn i andre parker vi har vært og de fordeler seg på et stort område. Vi ser flere kjempestore elefanter som krysser veien og kommer tett på dem, masse krokodiller, bøfler, fugler, vakre innsjøer, fjell (der leoparden liker å ligge). Veiene er humpete, fulle av hull og det er ganske krevende å være passasjer, så en halv dag er mer enn nok for oss,  to halve dager ville vært supert. Dessverre var bokhandelen i parken stengt, så vi fikk ikke sett eller kjøpt bøker. Det fins sikkert i Colombo.  Husk å ha med en god kikkert!

Neste dag var det spådd regn. Så da hadde det ikke vært en god idé å dra til parken igjen. Kattedyr liker ikke regn. Allerede da vi ankom, lå det truende skyer med mange dråper på værmeldinga. Men når vi sa det til de lokale, lo de bare litt og rista på hodet, de trodde ikke det kom noe regn, kanskje litt. Vi hørte det tordna og brakte lenger nord, nær Ella. Og så kom regnet i bøtter og spann. Neste stopp for oss var byen Galle, vi leide sjåfør med bil og satte kursen vestover, langs kysten. Fortsettelse i neste blogg.

16999061_10154432883076647_3740894387132535149_n

Bundala

17021885_10154434653241647_2476340850130990412_nDebarawewa16939505_10154435335511647_3951499533236295910_nYala – fjellet der en kan se leoparden ligge

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s