Spektakulære fjell og tøff tøff til Ella

Onsdag 22. – fredag 24.2 2017. Vintertur til Sri Lanka, 4

Det går unna her. Hadde ikke trodd det skulle bli så mye blogging underveis. Nå er vi kommet til Ella og her er det mye varmere, ligger bare på litt over 1000 MOH. Skuer ut over landskapet og Ella Rock som vi har planer om å bestige i morgen. Med guide. Det er visst ikke nødvendig, men da har man betalt for en som får deg helskinnet opp og ned og som  kan lære oss et og annet om dette området som har blitt så populært og er stappfullt av turister. Det kryr av gjestehus, ikke så mange hoteller. Vi bor på Country home, ikke akkurat landlig, men flott utsikt og litt utafor byen. I gåavstand fra jernbanestasjonen, sa de, men gåturen ble lang og varm da Bård fortsatte oppover gata i stormfart mens jeg forhørte meg med noen damer som sto utafor en restaurant. De var begge enige og pekte i motsatt retning.  Jeg løper etter han og sier fra, sa den yngste med rødlilla kjole, og for av sted. What are you looking for? spør en blid mann med motorsykkel. Det pleier å være opptakten til tilbud om billig skyss og overnatting. I am  looking for my husband, sier jeg og peke på mannen med rød sekk som spurter av gårde med to kofferter på slep.  Da fikk vi oss en god latter, en lovende start på møtet med Ella.

Men det var egentlig noe annet jeg ville skrive om, noe dere venter spent på. Hva med togturen, hvordan var den? Den vi hadde så store forventninger til. Et ord, fantastisk, det må naturligvis utdypes.

Vi var ute i god tid på stasjonen og heldigvis hadde sjåføren fått streng beskjed om å passe på oss helt til toget dukka opp og sørge for at vi kom oss vel om bord. Men da to tog tøffa inn omtrent samtidig, ble det litt uro i rekkene. Passasjerene begynt å løpe i hver sin retning, mens vi fulgte beskjeden om å bli stående. Vi hadde jo en som forsto språket, også togspråket. Men da han også begynte å løpe, fulgte vi etter med alt vårt pikk pakk.  Noen pekte på det siste toget som rulla inn og ropte, Det er toget  til  Bandulla (endestasjonen).Passasjerene hoppa fra perrongen ned på skinnene med sekker og kofferter, og det var luftige hopp, sikkert en meter ned, fortsatte mot vognene og måtte  bestige stupbratte trinn. Uten hjelp hadde ikke jeg klart det, heldigvis var det to staute hjelpere i mitt følge, kraftkarer begge to. Endelige inne i kupeen, kalt 1. Klasse – observation CAR, bakerste vogn, som så stusselig ut. Et lyspunkt var store, brede bagasjehyller, opp med alt, og da vi får satt oss, kommer den hvithårede sjåføren inn, everything all right, madam, sier han, yes, sier vi begeistret. Vi sitter med ryggen til kjøreretningen. Kupeen har et stort vindu helt bakerst og flere mindre, men ikke aircon. Det siste hadde vi grudd oss til, litt hvert fall. Togturen tok jo bare fire timer. Sidevinduene gikk det an å åpne og en kunne også stå i døråpningen  på begge sider og lufte tærne, det var  behagelig. Ikke full kupé, så vi kunne flytte oss fra side til side der utsikten var best. To unge damer fra et annet asiatisk land er ikke så opptatt av utsikten, men av å henge heiende ut av vinduet med selfie stang. Ei fransk dame bak oss sitter stille på setet sitt under hele turen og sier ikke et ord, mens mannen av og til tar bilder. Ikke av henne. men av naturen. Toget går i sakt fart i tamtara, tamtara takt og stopper av og til av forskjellige grunner vi ikke får forklart, men det gjør ingenting. Mange små stasjoner. Da får vi fotografert og uttrykt vår begeistring til andre reisende, alle ser ut til å være turister.  Et par smarte selgere tilbyr vann og noe mat, de hopper av og på stasjonene. Landskapet skifter, Små hus, hager, kyr, vinkende barn og voksne. Lange blader som stryker oss på kinnet, åpne landskap, grønne daler omgitt av høye fjell med skydott på toppen. Særlig den siste tredjedelen før Ella er betagende.

Ella er en bittelite fjellby, på ca. 1000 moh, den virker kunstig og kjedelig. Små kafeer og restauranter med turister som har truffet hverandre tidligere på stier og i andre byer i Sri Lanka. vi gjenkjenner flere. To netter der er mer enn nok, med mindre du er lidenskapelig opptatt av å finne nye fjellturer som ikke står på noe kart. For dette er stedet for spektakulære fjell. Hikers’ paradise og samtidig noe for enhver,smak. Small Adam’s peak kan alle klare, lett tilgjengelig og enkel, Ella Rock er mer krevende, lengre og flottere. Anbefaler lokal guide på denne turen.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s