Toni Erdmann

Det er sjelden vi får se tyske filmer. Denne er laget av Maren Ade, som både har regien og har skrevet manus. Jeg har aldri hørt om henne før.

Historien dreier seg om forholdet mellom en far, Winfred,  og hans datter Ines, og om den hadde blitt fortalt på ordinært vis, kunne den ha blitt langdryg (den varer i over  2 timer), noe vi har hørt og sett mange ganger før.   Men denne filmen er totalt uforutsigbar. De smarte grepene regissøren velger, gjør den til en av de morsomste og  originale filmene jeg har sett på lenge. Det er noe nytt og annerledes. Far og datter har ikke sett hverandre på en stund, de har glidd fra hverandre. Hun arbeider som internasjonal konsulent for forskjellige firma og gir bla veiledning i hvordan de skal outsource tjenester. Det kalkulerte, nådeløse synet på mennesker og inntjening er tatt på kornet. En kvinne på vei oppover i systemet må være både ambisiøs og fleksibel og mestre kodene bedre enn sine mannlige kolleger, men passe seg for å bli så god at hun overgår dem.  Datteren går fullt og helt inn for oppgaven.

Når faren kommer på et uventet besøk til datteren som bor og arbeider i Bucuresti, begynner moroa. Han er en uforbederlig skøyerfant, en leken, uhøytidelig,  lurvete type, tidligere lærer,  som elsker å opptre i forskjellige forkledninger.  I total kontrast til omgangsformen blant datterens venner og kolleger. Allerede i første scene slås tonen an og hans spesielle humor skaper absurde og pinlige  situasjoner.For å kile seg inn mellom konsulentdatteren og hennes kolleger bruker han sitt sterkeste våpen: humor. Han skifter ham og navn og utgir seg for å være konsulent, coach eller tysk ambassadør alt etter som .Etterhvert går det opp for meg at denne måten å være sammen på er noe datteren har vokst opp med, noe hun både kan og innerst inne liker, de har hatt denne leken seg i mellom, men den passer ikke inn i business verdenen, særlig ikke hvis en dame skulle finne på å ta den i bruk. Datteren blir til slutt med på notene og de mest overraskende, underlige og komiske situasjoner oppstår når de to spiller på lag. Det er disse intuitive øyeblikk som dirrer  og skaper noe magisk. Moralen er, ja hva er moralen? Grip øyeblikket, lev her og nå, ikke glem å bevare humoren og leken. Mer humor i arbeidslivet!.

Det er intelligent, alvorlig, og bevegende og ligner ikke på noe annet jeg har sett tidligere. Faren (Peter Simonishek) og datteren (Sandra Hüller) er begge strålende,  særlig Hüller, men uten et godt manus og utmerket regi, hadde ikke resultatet blitt det samme. Honnør til Maren Ade. Håper det kommer flere filmer fra den kanten.

2 kommentarer om “Toni Erdmann

  1. Denne filmen så jeg fram til. Eva anbefalte. Jeg gikk med en venninne og forventet at her skulle det bli latter og morro. Det ble det ikke. Jeg lo ikke. Det gjorde heller ikke venninnen min eller resten av salen. Det var stillhet. Ingen latter, men heller ingen som forlot salen. God film? Ja. Men morsom? Nei det synes ikke jeg.

    Liker

    1. Sånn er det – smak og behag. Vi har jo også helt forskjellig oppfatning av Elena Ferrante.

      Jeg lo fra begynnelse til slutt og ble både grepet og beveget. Da jeg så den, var det mange som lo (!), men det hender ofte når jeg er på kino at jeg er den eneste som gjør det! Den har fått strålende anmeldelser og vunnet priser.Den er et mesterverk etter min mening. Men som jeg skrev er den annerledes og uforutsigbar, ikke alle liker det. For meg var det en dypt alvorlig film, laget med humor og snert. Jeg ser den gjerne en gang til.

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s