Snowden, The most wanted man in the world

Jeg bøyer meg i støvet for den unge Edward Snowden og også for den aldrende filmskaperen Oliver Stone. Oliver Stone har laga flere filmer som er kritiske til USAs politikk og aggressive krigføring. Han er en modig mann, men Snowden er enda modigere. Han har som bekjent fått innvilga asyl i Russland og kan ikke bevege seg fritt, ikke ta i mot internasjonale priser har han fått  og kommer til å få i framtida.   Han kommer til å dø i Russland, erklærer en av generalene i filmen. Det er kanskje sant, men jeg håper på en annen utgang, at det skjer et mirakel.  Jeg tror at Snowden ønsker seg et annet mirakel, noe som er enda viktigere for han enn å redde seg sjøl, og det er en systemendring, at omfattende overvåkning, droneangrep i andre land ,maktovergrep og fengsling av varslere tar slutt.   Folk må våkne og skjønne alvoret, hva som er i ferd med å skje. Og når det går opp for dem,  kan det skje en forandring. Men det er vel like fjernt som å drømme om fred på jord.

Oliver Stone leverer et opplysende og skremmende bidrag til hvordan makt og kontroll utøves i USA, på alle nivåer. Storebror ser deg overalt, selv om du har skrudd av datamaskinen din og lagt deg. Og dette er ikke science fiction, folkens, men the real thing, virkeligheten er alltid verre enn det som er oppdikta. Det handler ikke om olje, men om å beholde hegemoniet. Kampen for å være den mektigste staten i verden.

En kan spørre seg hvorfor det lages nok en film om Snowden etter den glitrende dokumentaren til Laura Poitras, Citizenfour, som vant en Oscar. Den tok for seg hva som skjedde rett før og etter at han bestemte seg for å fortelle hva han visste til pressen og om hvordan han til slutt havna i Russland. Stone plasserer Snowden inn i en større sammenheng ved å fortelle om hans oppvekst, tidligere karriere og forholdet til kjæresten, Lindsay. Hvem er han og hvordan ble han the most wanted man in word? Fra å være en usvikelig patriot, som melder seg til tjeneste i militærets spesialstyrker, blir han en «sviker», en «landsforræder».Hans kunnskaper og begavelse når det gjelder data gir han adgang til de innerste sirkler der han utvikler avanserte dataprogrammer. Når han seinere ved en tilfeldighet får vite hvordan programmet hans blir brukt til massiv og ulovlig global overvåking, starter en ny erkjennelsesprosess.   Den snikende overvåkningen blir nær og uhyggelig når vi ser hvordan den rammer Snowden og hans kjæreste. Han er ikke trygg i sitt eget hjem, må advare henne, men samtidig ikke sette henne i fare ved å fortelle for mye.  Det er naturligvis ikke hele historien vi får fortalt, Stone har laget en thriller som holder deg fanget til siste minutt. Hver detalj er gjennomtenkt, som feks Rubiks  kube som han hele tida fingrer med, og som kommer til å få en helt avgjørende betydning.   Om akkurat den detaljen er sann eller ikke, spiller ingen rolle. Den er uansett godt funnet på.

Synet på amerikansk politikk og Barack Obamas rolle kommer garantert til å forandre seg etter at du har sett denne filmen, om du ikke har oppdaga det før.  Han har bidratt til like mye krig som sin forgjenger selv om han har en mer sivilisert framtoning. Dronene dreper uskyldige, men det er nødvendig for å bekjempe terrorisme, sier han. Han lovet mer åpenhet, men driver med omfattende forfølgelse av varslere. NSA sjefen Clapper vrir seg i stolen under en utspørring i Kongressen  om det foregår overvåkning av vanlige borgere og utenlandske statsledere. Han svarer nei og avslutter med at om det har skjedd er det en glipp og «hvert fall ikke villet».  Altså et hendelig uhell, som kan forekomme. Det er tydelig for alle at han lyver.  Et uhyggelig scenario åpner seg av løgner og maktovergrep som skremmer alle til taushet.

Det er likevel ikke mulig å fatte det motet som kreves for å foreta seg det Snowden gjorde. Han er en ung mann, smart, rasjonell og klartenkt, som frivillig har ofret et godt og behagelig liv for forfølgelse og et liv i landflyktighet. Kjæresten Lindsay står fortsatt ved hans side. Det er både rørende og håpefullt og en god grunn til å fokusere såpass mye på kjærlighetsforholdet i filmen. Mot slutten får vi se den virkelige Snowden på «scenen» foran et fullsatt publikum i USA. Via den vidunderlige datateknologien får han snakke fritt til dem. Til slutt blir han spurt om det han har gjort var verdt den prisen han må betale. Savner han ikke sitt gamle liv? Jeg har fått et nytt liv, svarer han. Det er en lettelse at han slipper å lyve og ha dårlig samvittighet for at han ikke fortalte det han visste.  Noen måtte gjøre det.Noen må tørre.  I sannhet en verdig kandidat til Ossietzky prisen som skal utdeles 18. november.  Om han ikke får overrakt prisen in persona, håper jeg vi får se han i et lignende møte via skjermen. Det gleder jeg meg til!

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s