En sjelden fugl

 

 

På slutten av 60 tallet ble det avholdt et valgmøte på Blindern .To kandidater kjempa om å få jobben som redaktør i ei sosialistisk studentavis.  Vi hadde mobilisert, og det ble bestemt i fraksjonsmøter hvem vi skulle stemme på. De fleste lederoppgaver gikk til menn, den gangen som nå. Derfor var det mildt sagt oppsiktsvekkende at en av kandidatene var kvinne En vi aldri hadde hørt om. Kjersti Ericksson. Den mannlige var en av mine medstudenter.

Det var studentene som skulle avgjøre hvem de ville ha, det vil si, de som var medlem av den sosialistiske studentorganisasjonen.Det hadde ført til masseinnmeldinger i tida før Jeg, som var en nokså fersk student, forundra meg over at den som fikk snakke mest av alle, var en selv-erklært ikke-student, Tron Øgrim. Han vandra fram og tilbake mens han argumenterte for sin kandidat, iført parkas og hvite turnsko med tynn såle, slike som ble brukt i innendørs turn den gangen. Synet av den hvileløst vandrende mannen med turnsko virka forstyrrende på hva jeg fikk med meg av det han sa. Kunne en som ikke var student være medlem av organisasjonen?. Sannheten var nok at de fleste i salen ikke kjente noen av kandidatene, men hadde fått beskjed om å stemme på den Øgrim foreslo..

Det var flere mistenkelige trekk ved Kjersti Ericsson, utover at hun var kvinne. Vi kvakk til da vi fikk høre at hun studerte psykologi. Ikke nok med det,. Hun var tydeligvis en ivrig og flink student. En ukjent akademikertype. En karrierist som så på redaktørstillingen som springbrett til noe større. På den tida hadde de som brukte lang tid og aldri ble ferdig, høyest status. Men det var først da vi fikk vite at hun skrev dikt at hennes svakheter kom for dagen. Poesi og studentpolitikk var en tvilsom kombinasjon som ikke styrka hennes kandidatur. Da det viste seg at merittlista hennes var både tyngre og lengre enn motkandidatens, begynte jeg å tvile. Mannen, hvis navn jeg ikke husker, vant valget, men jeg tenkte mest på den som tapte.

Av alle møter jeg deltok i på den tida, og det var ikke få, er det dette jeg husker best. På grunn av skoa til Øgrim, men mest på grunn av psykologistudenten.. Poeten seira i mine øyne. Det var noe nytt og annerledes En sjelden fugl.

Publisert i Klassekampen i september 2016

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s