Skuffende sammenkomst

Boka Sammenkomsten (The gathering) er skrevet av en irsk forfatter som jeg aldri hadde hørt om før, Anne Enright. Hun vant en ettertraktet litterær pris for den, The Man booker price. Jeg har lest den på engelsk på min Kindle.

Boka handler om en stor irsk familie med mange barn og jeg-personen Veronica er en av dem.   Jeg lurer hele tida på hva tittelen sikter til, hva slags sammenkomst det dreier seg om,og det får jeg først vite noe om når jeg nærmer meg slutten. Ettersom familien er stor og rar i følge forfatteren og det også er en bestemor, bestefar og en husvenn  involvert, er det mye å ta fatt i. Relativt tidlig blir en av brødrene hennes introdusert, Liam, som har begått selvmord. Det setter i gang tanker og følelser hos Veronica, barndomsminner strømmer på og leseren innstiller seg på å få vite mer om hvorfor og hvordan det skjedde. Sammenkomsten det siktes til er når familien samles  da Liam skal begraves. Nok en gang blir leseren nysgjerrig på hva som kan virvles opp av avsløringer med hele familien  tilstede, men det forblir uforløst. Her er det ingen konfrontasjoner a la Hvem er redd for Virginia Wolfe.

I grunnen handler ikke boka så mye om brorens død, men det skred av forvirring og følelser det setter i gang hos Veronica når det gjelder relasjonen til ektemannen, deres barn og resten av familien.

Jeg kan ikke si jeg likte boka, den er forvirrende og frustrerende.Hadde forestilt meg at det var en spennende familiehistorie, noen saftige avsløringer som jeg riktignok måtte vente lenge på,men som ville komme til slutt. I stedet springer forfatteren fra det ene til det andre særlig i den første delen av boka, uten at jeg skjønner hvor hun vil hen. Ikke syns jeg familien er så rar heller, at den fortjener så mye oppmerksomhet, noen av søsknene drikker for mye, er nevrotiske, tafatte, andre er prektige, Liam er en slags enfant terrible, og Veronica, ja, hvem hun er,  blir jeg ikke klok på. Bestemoren er kanskje den mest interessante. Dynamikken mellom familiemedlemmene er heller ikke overbevisende fortalt, kanskje med unntak av forholdet mellom Veronica og Liam. Forfatteren antyder, legger ut noen spor, men jeg ble skuffet over ikke å få vite mer.

Skrivestilen hennes er spesiell, kan ikke huske jeg har sett noe lignende. Den kan virke rotete, springende og formålsløs, men den setter i gang noe, særlig når det gjelder innblikk i Veronicas sinnstilstand.

For min del foretrekker jeg  å lese Frank McCourts Angela’s ashes om irsk oppvekstmiljø framfor Sammenkomsten. Jeg liker gode historier, fortalt med humor og nerve, gjerne en overraskende slutt.Av en eller annen grunn tenkte jeg på Myttings Svøm med den som drukner når jeg leste Sammenkomsten.  Enrights bok er noe helt annet, en mer eksistensiell roman kan man vel kanskje si. Men den fanget ikke meg.  Jeg kan dessverre ikke forstå hvordan det har seg at den har vunnet en så høythengende pris, selv om jeg med glede unner en kvinnelig forfatter å få den anerkjennelsen.

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s