Småfugler

Noen ser på fotball med Island i hovedrollen, andre går på kino og ser på islandske filmer. Islendere gjør det strålende på begge arenaer.  Småfugler, heter den siste filmen fra Island som nå går på norske kinoer. Gjesp. Småfugler på Island? Men dette er ikke en naturfilm om fugler – den handler om sårbare ungdommer. Ungdommene er som som små fugler som skal ta sine første flyvetak. De kan bli angrepet av andre større skapninger, kastet ut av redet, bli skadeskutt av mennesker.  Egentlig er tittelen et godt bilde på det som  skjer.

Hovedpersonen Ari (Atli Oskar Fjalarsson)  bor hos moren i Reykjavik.  Der lever han trygt i pene omgivelser. Ari er en følsom ung gutt, en talentfull sanger. I den første scenen ser vi han synge himmelske sanger i et guttekor. Men mørke skyer truer.  Han må forlate sin beskyttede tilværelse, blir kastet ut av redet og  overlatt til faren  (Ingvar Eggert Sigurdsson) som bor nord på Island. Moren og hennes nye mann skal reise til Afrika og drive hjelpearbeid der. Foreldrene har vært skilt lenge og Ari har ikke hatt kontakt med faren på mange år. Bygda og miljøet der faren bor minner meg om  sosialrealistiske miljøer skildret i britiske filmer. Isolert, fraflytta, arbeidsløshet, konkurser,  grå håpløshet. Etterdønninger av finanskrisa i landet i 2008 murrer i bakgrunnen. Ungdomsmiljøet er både rått og ømt på samme tid.  Ungdommene skal ut å fly  i et miljø sterkt preget av alkohol, rus, kjærlighet og sex.  Deres vaklende skritt mot voksenverdenen er realistisk og vart skildret. Fortalt med få ord som vekker gjenkjennelse. Sånn er det, tenker jeg,  på tvers av land og kulturer. Det er jo ungdommene, småfuglene, som er hovedpersonene og denne delen er filmens sterkeste kort.

Men det som gjør den skjebnetung,  usigelig trist og hjerteskjærende i mine øyne, er tanken på framtida for de unge. De sosialiseres inn i de voksnes brutale hverdag med alkohol- og  rusmisbruk og en pervertert seksuell atferd. Aris far en en av de mest aktive i dette miljøet. I et så lite samfunn er alle synlige. Og det fins  bare to utveier, å bli en del av det, bli som de andre eller dra derfra.  Aris drømmer om den vakre og vidunderlige første kjærligheten, forsvinner i et stort svart hull.

Det er en lavmælt tone gjennom hele filmen, ingen moralske pekefingre eller svart-hvitt tegning av karakterene. Den er dvelende, langsom og dramatisk. Det golde, spektakulære islandske landskapet og de lyse sommernettene er virkningsfulle kulisser i historien om Ari, fint tolket av Atli Oskar Fjalarsson. Ingvar Eggert Sigurdsson gjør også en god og troverdig rolle som faren og Rakel Bjørk Bjørnsdottir som Atlis kjæreste.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s