Billy Wilder

Jeg går ofte på cinemateket, særlig i Oslo, men også når jeg i Frankrike og i andre land. Hygger meg med å se gamle filmer og filmer som ikke er så gamle. Billy Wilder er en av mine favoritter. Han har laga en herlig bukett av flotte filmer, Some like it hot, er en absolutt favoritt,  The Apartment med Jack Lemmon er en annen, Sabrina med Audrey Hepburn en tredje. Han har fått Oscar prisen flere ganger.

I vår har cinemateket vist flere av hans filmer. Har foreløpig sett tre av dem, Sunset Boulevard fra 1950 med Gloria Swanson og William Holden, i sannhet et mesterverk, The seven year itch, en mer lettbeint sommerfilm med Marilyn Monroe, og Double Indemnity, en såkalt film noir, psykologisk spenningsfilm, fra 1944! Den siste er strålende, manuset ble skrevet i samarbeid med Raymond Chandler.

Det jeg elsker med Billy Wilder filmer er særlig to ting, intelligent humor,  blanda med sprø innfall og god framdrift. Sjelden kjedelige partier. Men det som bærer filmene og humoren er smarte dialoger, veldig bra manus. Når han  i tillegg har fått med store filmstjerner på laget, må det bli bra.

La meg starte med Some like it hot. Tilsynelatende bare en ellevill komedie, men så full av fart, spenning, romantikk, og situasjonskomikk at du gir deg ende over. Det hele bæres oppe av Jack Lemmon og Tony Curtis som spiller to arbeidsløse musikere. De kler seg som damer fordi de eneste ledige jobbene var å finne i et orkester med bare damer. Og orkesteret skal på turné.   De to havner stadig i farlige, romantiske, hylende morsomme situasjoner som de kommer seg ut av. Marilyn Monroe er en ukulelespillende, kjærlighetshungrig ung kvinne med lommelerke i strømpestrikken. De ekte damene og juksedamene Lemmon og Curtis, reiser med natt tog for å komme til bestemmelsesstedet, og dermed er det duket for mange forviklingar underveis.  Handlingen er lagt til forbudstida i USA og det åpner for en rekke sammenstøt mellom politi og gangstere. Tony Curtis spiller dobbeltrollen som  styrtrik seiler med stor båt og kvinnelig musiker, mens Jack Lemmon er uimotståelig som den andre kvinnelige musikeren.De holder en høy profil til siste slutt. Nobody is perfect, er den berømte sluttreplikken fra den eldre mangemillionæren som  faller for Jack Lemmon og insisterer på å gifte seg med henne/han – selv etter at Lemmon har røpet at han egentlig er mann.

The seven year itch, Gresskar i nød på norsk, er en sommerkomedie der handlingen er lagt til varme feriedager  i New York og en ektemann som er aleine hjemme mens kona og sønnen har dratt på sommerferie. Den har ikke samme tempo og driv som Some like it hot og svakere skuespillerprestasjoner. De morsomme situasjonene oppstår når det som foregår i mannens fantasi kolliderer med virkeligheten. Ektemannen som arbeider i forlag, forsøker å konsentrere seg om å lese manus mens kona er borte, men klarer ikke å fordype seg i bokmanuset som handler om menns ubevisste lyster og laster og  er skrevet av en psykoanalytiker. Særlig ikke når den veldreide, attraktive Marilyn Monroe dukker opp i etasjen over. Det er noen stillestående partier, men også høydepunkter med tempo og høy temperatur. Flere spark til psykoanalysen og det underbevisste.  Den mest berømte scenen er da Monroes hvite kjole fyker opp når hun står på en rist over undergrunnsbanen. Scenen er oppskrytt, for vi får bare et veldig kort glimt av leggene hennes, om noen skulle lure på det. Det mest irriterende  for oss som lever i 2016, er hvordan kvinnene blir framstilt, som husmødre eller stupide jåledokker, en påminnelse om hvordan kjønnsrollene var den gangen. Det er nesten pinefullt å se Marilyns overspill av den naive ungjenta med lyseblått blikk, myk stemme og sexy utseende. Den dama burde fått større utfordringer, og hun fungerer faktisk bedre i Some like it hot, selv om det  spilles mye på hennes naivitet og lekre former der også.

Nå håper jeg bare jeg klarer å få med meg filmen Sabrina fra 1954 med Audrey Hepburn,  Humphrey Bogart og William Holden.  Husker den bare  såvidt fra den gang den ble satt opp i Oslo. Vises 16., 17. og 19.6 på cinemateket i Oslo

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s