Markedets lov

Markedets lov (la loi du marché) heter en liten perle av en film. Ikke ofte man får se en  sosialrealistisk film fra Frankrike.  Den handler om en hvit, voksen mann, Thierry – glitrende spilt av Vincent Lindon – og hans liv som arbeidsløs.  Etter at han mista jobben på fabrikken, har han gått på det ene kurset etter det andre, blant annet et kranførerkurs, for å kvalifisere seg til andre jobber, uten hell. Økonomien halter, han er desperat etter å finne noe å gjøre, men har ingen illusjoner. Villig til å ta hva som helst. Hjemme har han en kone – om hun har jobb eller er frivillig hjemmeværende får vi ikke vite noe om – og en voksen, funksjonshemmet sønn.

Filmen handler om nedverdigelse og verdighet.  Det illustreres gjennom  jobbintervju på Skype, samtaler med banken der han blir anbefalt å selge leiligheten sin og leie i stedet, salg av en campingvogn, og ikke minst et  NAV kurs i hvordan man skal presentere seg overfor arbeidsgivere,  alle  situasjonene er  realistiske og nådesløse. Særlig kurset der Thierry blir  filmet i et rollespill som jobbsøker, og  de andre jobbsøkende deltakerne i gruppa skal bedømme hvordan han presenterer seg. Han får beskjed om å smile mer, være mer vennlig og imøtekommende, kle seg smartere,  kjemme håret, snakke tydeligere.  Thierrys uutgrunnelige ansikt speiler ikke hva han føler, men vi som ser på gremmes over den nedverdigende behandlingen han får. Historien om Thierry og hans privatliv fortelles nøkternt i små episoder rundt middagsbordet, på dansekurs, sammen med sønnen og med arbeidskolleger. I den siste delen ser vi Thierry iført dress og slips, forfremmet til sikkerhetsvakt i et  kjøpesenter der han er satt til å videoovervåke kunder og ansatte og ta dem som stjeler og jukser. Denne delen er kanskje den aller beste der han blir tvunget til å konfrontere noen av sine kolleger for små overtredelser som får store konsekvenser for dem. Arbeidsmiljøet der er godt skildret. Det er nådeløst både utafor og innafor arbeidslivet. Men Thierry har en innbitt verdighet som løfter filmen uten at det gir noe håp om en bedre framtid. Vincent Lindon vant prisen for beste mannlige skuespiller i Cannes for sin innsats i denne filmen.Vel fortjent.