As I open my eyes – Tunis

Jeg fikk med meg denne filmen på Arabiske filmdager i Oslo. Den er laget av Leyla Bouzid og hovedpersonen er en 18 årig tunisisk kvinne Farah, spilt av Baya Medhaffer.

Hennes lidenskap er sang og musikk og hun synger i et band sammen med kjæresten sin. Det tar lang tid før jeg skjønner hvor regissøren vil. Vi får se Farah sammen med bandet på konserter og fester, og vi skjønner at tekstene er regimekritiske. Hjemme tar Farah av seg sminken og utfordrende klær. Ute sminker hun seg og går på bar med kjæresten , drikker øl og oppfører seg som tenåringer flest. Men dette foregår i Tunis og ikke i Norge. Hun vil være fri, komme og gå som hun vil.  Det er stadig knivinger mellom mor og datter om datteras oppførsel. Mora er bekymra.  Vi forstår dem begge.  En snikende uhygge  henger i lufta, både i heimen og utafor husets fire vegger. Den politiske uroen i landet vokser til et opprør. Vi aner at Farahs oppførsel er altfor provoserende og venter i spenning på hva som vil skje.

Farah er en dyktig student og familien vil hun skal begynne på medisinstudiet, men hun vil studere musikk. Faren, som bor i en annen by pga jobben, er tidvis inne i bildet  når moren ikke klarer å håndtere tenåringen. Konflikten mellom Farah og foreldrene bygger seg opp, hun flytter til kjæresten, men etterhvert blir det også brudd mellom dem.   På samme tid blir protestene mot regimet skjerpa. Det er angivere over alt og folk lever i frykt for å bli tatt. Farah er i faresonen.

Den siste delen  er hjerteskjærende, det er først da vi får vite mer om regimets metoder mot opposisjonelle.  Den arabiske «revolusjonen» i Tunis, som førte til et regimeskifte, er i denne filmen som et usynlig, men truende bakteppe for det som skjer med Farah og  hennes familie. Det er vevet sammen men vi opplever det stort sett gjennom Farah og familiens øyne.

Leyla Bouzids film er mesterlig laget. Hun har hele tida et kvinneperspektiv. Det er ikke ofte vi får se kvinner i hovedroller når det gjelder opprør og motstand. Farah står riktignok ikke på barrikadene i gateslag, men hun kjemper for sin selvstendighet og frihet  mot et forelda kvinnesyn. Forholdet mellom mor og datter er realistisk og troverdig.  De utfordrer og kjemper mot hverandre, men kjærligheten mellom dem er sterk og urokkelig. Fantastisk innsats fra Baya Medhaffer i rollen som Farah.