Evita Peron

 

10. epistel i vinterreisen til Argentina og Uruguay

Jeg visste ikke noe særlig om Argentina før vi dro dit, bortsett fra at det var tangoens hjemland, at de  en gang hadde hatt ei presidentfrue som het Evita, og at det hadde vært militærdiktatur der på 70 tallet.  Som det går fram av tidligere epistler, kom vi til landet på ei tid da det var store politiske endringer. Alle samtalene vi hadde med folk og ikke minst de to guidete turene i Buenos Aires  der det eneste vi lærte om Evita Peron var hva som skjedde med liket hennes  (sic!), gjorde oss veldig nysjerrige på hvem hun var. Ettersom ekspresidenten Cristina Kirchner som mange var så sinte på,  hadde Evita som forbilde,  ble det tydelig at det var de samme som også mislikte Eva Peron.   Hun var både elsket og hatet. En mannlig politiker som kjemper for å gjennomføre politikken sin, blir kalt viljesterk og handlekraftig, mens en kvinne i samme posisjon med de samme egenskapene, blir sett på som hard, maktsyk og hensynsløs. I tillegg blir hun gjerne beskyldt for å være  ustabil følelsesmessig og ubalansert når hun sier fra.  Det siste har  president Dilma Roussef i Brasil nylig fått høre. Om de ikke klarer å ta henne  på faktiske forhold, kan de bruke de kjente hersketeknikkene.

Evita museet lå ikke langt fra der vi bodde i Palermo Viejo. Det er et lite, men interessant museum som ikke bare handler om Evita, men om den historiske perioden hun levde i.  Her får vi et innblikk i hennes liv og virke som tar pusten fra en. Brev, taler og ikke minst fotografier og plakater fra den perioden forteller sin historie. Først trodde jeg det kom til å handle mest om kjolene og smykkene hennes som også er utstilt, men det er bare en liten del, selv om mange er mest opptatt av det. På et dokument ser jeg signaturen hennes. Hun skriver E’en på samme måte som jeg gjorde da jeg var yngre. Vi er jo navnesøstre!

Maria Eva Peron ble født i 1919 og døde i 1952, bare 33 år gammel. Hun gifta seg med Peron i 1945.  Det er nesten umulig å fatte hvordan hun klarte å oppnå så mye i løpet av den korte tida hun fikk leve. I museet følger vi  henne fra barndom og oppvekst i en fattig familie. 15 år gammel flytter hun til Buenos Aires og blir  skuespiller, modell og etterhvert en stemme i en radiokanal der hun spilte i dokumentarer om  kjente historiske kvinneskikkelser.  Jeg visste ikke noe om  hennes store innsats for å gi barn og kvinner et verdig liv og sosiale og politiske rettigheter (stemmerett). At en vakker, ung, karismatisk og viljesterk kvinne fra fattige kår kunne få så stor innflytelse på sin samtid, er et mysterium.  På førtitallet var det få  kvinner som gjorde seg gjeldende på den politiske arena,  de var henvist til heimen der de levde et usynlig liv med familie og barn.  Ikke rart det har vært skrevet utallige bøker om henne og at ryktene har har svirret. Både Evita selv og hennes rådgivere har bidratt til å gjøre henne til en myteomspunnet person. Hun ble et ikon, en helgen, en engel. Men tro ikke at du får vite hele sannheten om henne gjennom et museumsbesøk. Heller ikke på internett. Verden vil bedras. Du får vite noe  om Evita slik hun framsto i offentligheten.

Alliansen mellom henne og den dobbelt så gamle Peron er interessant. De hadde et felles mål om å forandre et urettferdig samfunn og gjennomføre sosiale og politiske reformer.  Båndene til fagforeningene og arbeiderklassen var sterke.  Han ble president i Argentina etter et kupp. I Argentina har det vært mange statskupp, ingen president sitter  trygt. Peron var flink til å alliere seg med ulike politiske fløyer og dermed øke sin innflytelse og  kompetanse.  Hun  med sin bakgrunn fra en fattig familie der moren var eneforsørger for 5 barn, ble et symbol på en sterk og selvstendig kvinne som klarte å overskride sin sosiale klasse. Samtidig fylte hun rollen som lojal og omsorgsfull hustru når hun deltok i valgkampen for Peron og klarte å få fagforeningene med på å støtte han da han ble forsøkt fjerna.   Eva Peron var jo skuespiller og kunne opptre og holde taler . Hun var høyt elsket og beundret av alle dem som ikke hadde noen stemme, som ikke ble hørt. Jeg er en av dere, sa hun, og tok initiativet til å bygge skoler, institusjoner og gjennomføre reformer som kom de fattige til gode. Hun var utrettelig i sitt arbeid for barn , familier og kvinners rettigheter.

Evita reiste ut og besøkte alle deler av landet og gjorde seg synlig for folket.  Seinere ble hun også Argentinas reisende ambassadør i utlandet. Bedre reklame kunne ikke landet få. Hun besøkte Europa og andre steder og ble kjent og bejublet over alt, til og med hos Paven. Hun var nok mer fritt-talende enn sin mann, kanskje sa hun det han ikke kun si i sin posisjon, og erta på seg overklassen. Da hun døde av kreft i en alder av 33 år, forteller fotografier fra  begravelsen  alt. Argentina sto stille. Tusener på tusener i gatene, liket ble balsamert og paven fikk utallige brev om at hun måtte opphøyes til helgen.

Det var ikke nok å være en god skuespiller og en kløktig politiker. De hadde også tak på media og presentasjonen av seg selv og de politiske reformene de fremmet.  Plakater viser lykkelig barn som har fått skolegang, funksjonshemmede som blir hjulpet, 35.000 boliger som ble bygget mellom 1943 og 1949 og hva det hadde kosta, sosial støtte og hjelp til familier og eldre og publikasjoner for å vise de arbeidene regjeringen var i gang med. Minner litt om propagandaen fra Sovjet der arbeidere vifter med flagget og roper slagord.

Peronismen var skapt og Argentina framsto som et moderne land både hjemme og ute. De nådde ut til folket med sine politiske budskap og Evitas engasjement for de fattige. Hun var nok vel så populær som ektemannen, men de spilte forskjellige roller. Samtidig var de bevisste på å iscenesette seg selv og markedsføre prosjektene sine.

Hadde hun levd i ei anna tid, kunne hun ha blitt en dyktig president, men å dø ung gir evigvarende liv.  Hun rakk ikke gjøre alle de feil som presidenter som sitter lenge opplever.

Siste punktum er ikke satt i historien om Evita.  Det kommer stadig nye avsløringer og spekulasjoner, den ene mer fantasifull enn den andre. Populariteten hennes i Argentina vil antagelig stige eller synke alt ettersom hvem som styrer landet. Men hun er mer kjent enn noen annen politiker utover landets grenser.  Når turistene strømmer til overklassens gravlund Recoleta, er det for å se Eva Perons beskjedne gravsted. De andre storhetene med meterhøye statuer av seg selv, har de aldri hørt om.

(For de spansktalende er boka La estética del Peronismo 1945-1955 av Gabriel Miremont (2013) interessant å lese.)