Kjøtt, Cola og sjokoladekake

Annen epistel fra vår vinterreise i Argentina og Uruguay jan-febr 2016.

Da vi bodde i Mosambik, på grensa til Zimbabwe, fikk vi på nært hold se mengden av kjøtt zimbabwianere klarte å fortære. Gjerne med en øl til. Kelneren serverte det som så ut som en kilo biff og den var bare til en person. I nabolandet Mosambik, sulta folk, det lille vi fikk av kjøtt der  var enten geitekjøtt eller kylling, en sjelden gang, kalkun.  Det fantes verken ville dyr,  okser eller kuer igjen i landet etter den langvarige borgerkrigen.

Det er ingen grunn til å håpe på snarlige endringer i kjøttproduksjonen i Uruguay og Argentina. Det er den de alltid har tjent mye penger på, etter at urinnvånerne ble kasta ut av landet. Da kunne de  lage store beitemarker, estancias, og kyra går fritt på markene og spiser seg mette i Uruguay. Det er grønt og frodig overalt.  Soya, på samme måte som i Brasil, dyrkes også i stor skala, trær hugges ned for å få mer plass til soya. Den dagen folk slutter å spise kjøtt og soya, vil landenes økonomi rase sammen.

Men det vil ikke skje med det første. Kjøtt fortæres i store mengder. Biffene serves store og saftige, uten pepper og annet krydder, heller ikke med saus og annet dill dall. The real thing. Gjerne med en stor cola til. Tenker vi som deler en hel liter øl til den grønne pastaretten. Porsjonene er enorme enten det er biff eller annet kjøtt, og når jeg sier enorme, mener jeg dobbelt så mye som store. Vi  prøvde å fortære en 400 g biff hver i Mendoza, jeg klarte bare en tredjedel. Etter det gikk vi over til å dele én porsjon, for det går ikke an å spørre en argentinsk kelner om hvor stor porsjonen er. Da svarer han «liten, bare for en person», med en bekymra rynke mellom øyebrynene, mens han tenker på argentinere og ikke på norske turister. Det ble alltid liggende noe igjen på tallerkenen selv da vi gikk over til å dele én porsjon. Stor var derfor  gleden, kjære venner, da vi ved en tilfeldighet støtte på en vegetarisk restaurant i Mendoza, El Vegetariano de Bibi. Den finner du i Primitovo de la Reta 927. Der serveres frokost og lunsj og de har take away.  Da vi kom dit første gang, var den til vår store overraskelse, stappfull, ikke av turister, men av vanlige, lokale folk fra Mendoza. De deiligste grønne retter, paier av alle slag, salater, lasagna,  kaker og juicer, og veldig rimelig.

På andre restauranter er cola tydeligvis yndlingsdrikken til all mat, både for unge og gamle, morgen, middag, aften.  Så var det dette med sjokoladekaka. Frokost både i Argentina og Uruguay er sørgelige greier sett med norske øyne.  Bare kjeks, tørre toast eller til nød en croissant som smaker som en søt bolle. Søte småkaker er  en favoritt. Vi tok inn på en café i Montevideo for en rask frokost, full frokost, kalte de det. Først ble vi servert et helt fat med søte småkaker, noen tørre toast, kaffe og te, og ba så om regninga. Takk for oss, tenkte vi, men kelneren kom tilbake med en stor porsjon sjokoladekake til hver av oss! Ska det være, så ska det være.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s