På jakt etter urfolk i Argentina og Uruguay

Første epistel fra vår vinterreise til Argentina og Uruguay  (3.1-18.2.2016)

Vinter og kuldegrader i Norge – sommer, varmebølger og oversvømmelser på andre breddegrader. For mye av begge deler. Støvler, stillongs, ullsokker, lue og votter blir erstatta med shorts og sandaler, solfaktor og sombrero. Sandaler på stranda, på fjelltur, på bytur, svette klær og skitne føtter.

Nord i Argentina. På  et marked i Purmamarca, ca. 2200 m. o. h., kjøper vi lune, lette  golfjakker i lamaull. Akkurat passe å ha på om kvelden, men de er beregna for folk med korte armer.  Markedet i Purmamarca er fredelig, fullt av folk, men fredelig. Ingen maser og roper. De  innfødte stiller opp produktene sine tidlig om morgenen, de lyser opp på lang avstand, vi blar i bunkene av fargesprakende stoffer, votter, jakker, skjerf, sokker, tøfler, og ikke minst filthatter, oransje, gule,lilla blomsterpotte hatter. Kan det være noe i varmen? Flere turister har latt seg friste. Markedsdamene sitter ved siden av bodene og strikker skjerf med tjukt garn og tjukke pinner. En blir svett bare av å se på dem.  Venter med å kjøpe mer til vi kommer til Buenos Aires, storbyen, tenker jeg.

Men i Buenos Aires fins ikke spor av verken filthatter, fargerike skjerf eller menneskene som selger dem. De er som blåst bort.  Nesten bare hvite fjes å se, ikke det samme mylderet av hudfarger som i nabolandet, Brasil. Hvor ble det av dem som bodde her da spanjolene kom? Jeg spør i den største og fineste bokhandelen, El Ateneo. Det fins ikke bøker om den nordlige regionen og de innfødte her, sier den unge mannen i bokhandelen med triste øyne. Vi selger mest litteratur. Men det fins ikke noe litteratur om dem heller.

Nei, dessverre, istemmer en annen ung, men mer meddelsom fyr med briller i en like fin bokhandel i Montevideo, Uruguay.

Vi kommer fra Europa, sier de både i Argentina og Uruguay.  Fra Italia og Spania, mest fra Italia.Vi har europeiske røtter.

Jeg elsker Europa og drar dit så ofte jeg kan. Maria i Punta del Este i Uruguay smiler med øynene og viser meg et bilde hun har kjøpt i Frankrike. Men hun har aldri vært nord i Argentina, det er så dyrt å dra dit, mye billigere å komme seg til Europa. Den skravlete ungjenta  i turistinformasjonen i Montevideo, mener at det ikke fins etniske minoriteter i landet. De er borte, har aldri vært her. Men var det virkelig tomt her da europeerne kom, spør jeg, skeptisk. Nei, men de dro sin vei, her var det ikke gull og mineraler og de var nomader, skjønner du, sier hun to ganger, bestemt og oppgitt. Vi er jo ikke mange i dette landet, de få som bodde her, bare dro. Er det et historisk museum  i byen hvor jeg kan lære mer om landets historie, spør jeg. Nei, bare et lite, som ikke viser stort, svarer hun.

De unge, entusiastiske guidene med grønne t-skjorter i free walking tour i Buenos Aires har heller ikke noe å si om urbefolkningen, men legger ut om den europeiske innvandringen. Hvorfor er landet så hvitt? spør jeg, men det svarer de ikke på.

Minoritetene ble skutt, fordrevet, forteller minoritetsforskeren i Montevideo, han har intervjuet charrua folk som fortsatt fins nord i Uruguay. Jeg lærte aldri noe om dem på skolen, men historien om det som skjedde  er grusom.   Ingen snakker høyt om det. Folk kjenner ikke sin egen historie.

Argentinere er rasistiske, sier en utvandra argentinsk dame vi treffer i Buenos Aires. De hater urbefolkningen og ville helst skutt dem om de kunne. Kvitte seg med dem.

Jeg ser nøyere på dem, etterkommerne etter europeere. De ser hyggelige ut. Ikke sprudlende og livlige, men blide og hyggelige.En termos festa i høyre armkrok og mate-tekoppmunnstykket i munnen er et bilde på en typisk Argentiner og Uruguaner, gammel eller ung, enten de befinner seg i byen eller på landet. De er helt avhengige av mate. Og den tradisjonen kommer ikke fra Italia, men fra urfolk i deres egne land.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s