Ha en god dag

I det fine været drar vi på sykkeltur med to åtteåringer. Det er fullt av folk på stien langs Akerselva, og voksne syklister i begge retninger stormer fram i full fart mellom barnevogner, hunder, barn og andre rotete gående.

Vi tråkker er av gårde i bedagelig tempo og glemmer at sykkelferdighetene til barna ikke omfatter hvordan de skal klare å svinge forbi gående og trillende. Plutselig ligger en av dem på bakken over sykkelstyret. I det han forsøkte å svinge rundt en gående, gikk det galt og han støtte borti buksebeinet hans. Han som ble påkjørt løper bort til den uheldige sykleren og spør hvordan det gikk, om det var vondt, og tar seg tid til å hjelpe og trøste. Ha en fortsatt god dag, sier han, før han går videre. Vel dagen ble jo ikke så god da, tenker jeg, og nå er den snart over. Faktisk helt upassende å si i en sådan stund. En irriterende, intetsigende frase som en hører overalt. Sier han det for å gjøre inntrykk på oss?

Vel hjemme kommer det fra et av barna:
Han mannen var snill.
Å sier jeg, hvem da?
Han broren min kjørte på.
Jaså?
Han sa ikke ”Dust” , ”Se hvor du kjører” eller ”Vær mer forsiktig” .
Nei vel
Han trøsta broren min og ikke seg selv
Broren tilføyer: Ja, og så spurte han meg om det gjorde vondt da jeg datt og hjalp meg opp igjen.
Gjorde det vondt da? Spør jeg
Litt, men ikke så veldig.
Han ble ikke sur en gang Ha en god dag, sa han.

Mmmm sier jeg og lurer på hvilket alternativ jeg ville valgt om jeg var den som ble påkjørt.
Mye å lære av åtteåringer.

Skrevet i 2008.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s