Somliga går med trasiga skor

hva beror det på? sang Cornelius Vreeswijk. Det samme spørsmålet stiller jeg meg når jeg er på skolebesøk i fattige land. Det er ikke så vanskelig å bedømme hvem som er fattige, men hvem som er fattigst. Det er viktig når det er de aller mest trengende som er givernes målgruppe. Klærne avslører det ikke når alle har utslitte T-skjorter fra det lokale bruktutsalget. Dermed flytter jeg blikket mot føttene og har arbeidet ut fra antagelsen om at man kan bedømme grad av fattigdom ved å se om barna har sko på beina eller ikke. Men dette er heller ikke en enkel veiviser. Noen går i slitne sko som er altfor store. De har arvet dem av eldre søsken. De aller fleste i sko-kategorien har ikke sko, men plastsandaler. De er billigst, men også lettest å få av og på. Og hvor skal man plassere dem som bare har én sko? Somliga barn går i trasige skor, og mange går uten. Når en tenker på hva slags terreng de nakne føttene skal forsere med farlige slanger og andre stikkende vesener, har jeg sett på sko som den ubetinget beste løsningen..

Det jeg ikke har tenkt på er at sko for mange barn bare er et skolekrav. Det er ikke noe de frivillig går i. De tar dem på seg fordi de må, ikke fordi de syns det er mest behagelig. Så snart de kommer hjem, sparker de dem av seg. Mange har sko, men vil ikke bruke dem. De har kanskje en krangel med mor og far om dette og går til skolen uten sko i protest. Dette bekreftet en hvit sør afrikansk kvinne som vokste opp på landsbygda. Hjemme hos henne gikk alle barbeinte både ute og inne. Men da hun skulle begynne på skolen ble det et skokrav. Hun måtte pine føttene inni noe trangt og fuktig. Skolen ble en evig kamp om skoene. Noen ganger brukte hun dem, andre ganger ikke. Jenta var skoleflink men læreren sa at hun ikke kunne fortsette hvis hun ikke brukte sko hver dag. Den sta jenta valgte friheten uten sko framfor skole med sko-tvang.

Sko er med andre ord ikke en pålitelig kilde til å bestemme hvor fattig du er. Mange går med sko fordi de må, noen har, men vil ikke bruke dem, og få ser ut til å bruke dem fordi de syns det er mest behagelig.
Publisert i Klassekampen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s