På bærtur

På bærtur er blitt et nedsettende uttrykk som viser til at du er helt på jordet, som vi sa før. Du virrer omkring uten mål og mening. Det er en helt feil tolkning av hva bærtur er som må være oppfunnet av en ikke-bærplukker. Plukkeren er målrettet på jakt etter en tue her og en tue der. At den nedsettende betydningen får leve videre kan komme av at ingen går på bærtur lenger. Gjennomsnittsalderen på norske frivillige plukkere av skogsbær er antagelig rundt 70 år, kan jeg tenke meg. De plukker av gammel vane og hamstrer til vinterens forråd. Forrådene puttes i fryseren og ikke på Norgesglass. Min svigerfar plukka tyttebær til han døde. Ja, han døde ikke av å plukke dem da, selv om han godt kunne ha gjort det der han kreka seg av gårde i ulendt terreng med bærspannet. Riktignok var han veldig glad i tyttebær som han lagde syltetøy av og spiste hele året, men det meste var gammel vane. Det gjaldt å komme seg ut i riktig tid og være først på de beste stedene. Under krigen var skogsbær viktig matauk og folk sto nærmest klare på startstreken når bæra kom, iført eplenikkers og rypesekk. De var forberedt på å reise langt. Det ga status å plukke bær og de som visste hvor tyttebæra og moltene sto, ble beundret og misunt. Nå er det glissent mellom bærplukkerne i skogen, og de plukker bare litt til kakepynt. Mange går seg bort i skogen og noen sier kanskje at de skal på bærtur for å være litt for seg sjøl. Jeg leste en historie fra krigen i forbindelse med arrestasjonen av Rolf Wickstrøm om at tyskerne egentlig var på jakt etter en annen fagforeningsmann, men han fikk de ikke tak i fordi han var dratt på tyttebærtur til Tyristrand. Bærturen redda antagelig livet hans. Bærturene den gangen var ikke gjort unna i en fei, så det tok vel litt tid før han dukka opp.

Vel, vi skulle nok ha lytta bedre til gammel visdom da vi dro på blåbærjakt med bærplukkere. Det skulle være så mye blåbær i år. Vi la friskt i vei på sykkel. Men der sykkelveien gikk, var det ingen bær. Så punktere sykkelen og vi fortsatte til fots. Fortsatt ingen bær i sikte. Da skjønte vi at vi var forført av mytene om at bær fins overalt og at en ikke trenger å planlegge turen. Bærpelleren var helt malplassert for de spredte forekomster vi fant etter flere timers leting. Det var pinlig å komme hjem med bare skjula bånn. Man kan si at vi var helt på bærtur: bær var det, men et helt annet sted enn der vi lette. Ved en seinere anledning fant vi masse bær, til og med molter, men det er en annen historie, og den forteller vi ikke.

Historien ble publisert 20.8.2001

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s